Gjester var i høymiddelalderen en særskilt, lavere avdeling av de gamle norske kongenes hird. De utgjorde nærmest et eget konstabel- eller ekspedisjonskorps i hirden som dels ble brukt til det ytre vaktholdet rundt kongen, men dels også til  speidertjeneste, og som en slags politistyrke til å støtte opp om kongens lokalombudsmenn utover bygdene og til å spore opp og eventuelt drepe kongens fiender og konfiskere godets deres.

Hirdloven fra 1270-årene forklarer at de ble kalt «gjester» fordi de dro på besøk mange steder der de fikk liten takk. De stod i rang under de ordinære hirdmennene, som var kjernetroppene i kongshirden, og de hadde ifølge Hirdloven bare halv hirdmannslønn. Men gjestene hadde eget herberge i kongens gård, og de deltok i hærferd på eget skip ledet av en egen gjestehøvding. De skulle ha andel i godset som de konfiskerte fra folk som de drepte når kongen sendte dem på ekspedisjoner mot uvennene sine. Og om de stod langt nede på rangstigen i hirden, var nok gjestene desto mer fryktet for sin voldsomme fremferd.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.