gjester

Gjester var i høymiddelalderen en særskilt, lavere avdeling av de gamle norske kongenes hird. De utgjorde nærmest et eget konstabel- eller ekspedisjonskorps i hirden som dels ble brukt til det ytre vaktholdet rundt kongen, men dels også til speidertjeneste, og som en slags politistyrke til å støtte opp om kongens lokalombudsmenn utover bygdene og til å spore opp og eventuelt drepe kongens fiender og konfiskere godets deres.

Faktaboks

gjester
Etymologi
norrønt gestir

Hirdloven fra 1270-årene forklarer at de ble kalt «gjester» fordi de dro på besøk mange steder der de fikk liten takk. De stod i rang under de ordinære hirdmennene, som var kjernetroppene i kongshirden, og de hadde ifølge Hirdloven bare halv hirdmannslønn. Men gjestene hadde eget herberge i kongens gård, og de deltok i hærferd på eget skip ledet av en egen gjestehøvding. De skulle ha andel i godset som de konfiskerte fra folk som de drepte når kongen sendte dem på ekspedisjoner mot uvennene sine. Og om de stod langt nede på rangstigen i hirden, var nok gjestene desto mer fryktet for sin voldsomme fremferd.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg