Magnus 1 den gode

Faktaboks

Magnus 1 den gode
Magnus I den gode
Født
1024
Død
1047
omtrentlig fødselsår
Av .
"Slaget på Lyrskoghede", illustrert av Halfdan Egedius for Magnus den godes saga, fra 1899-utgaven av Snorre Sturlassons Heimskringla.

Magnus den gode var konge i Norge fra 1035 til 1047 og Danmark fra 1042 til 1047. Etter sagatradisjonen var han sønn av Olav den hellige og Alvhild, en tjenestekvinne på kongsgården. I dåpen fikk han navn etter «Karlamagnus», Karl den store.

Fra Gardarike til Norge

Da faren Olav ble fordrevet fra Norge i 1028 av den kongen Knut den mektige, og Norge ble en del av Knuts Nordsjø-rike, ble Magnus med til Gardarike og bodde i Novgorod (Holmgard) til 1035. Dette året døde Knut, og Magnus ble ifølge sagatradisjonen hentet hjem av trønderhøvdingene Einar Tambarskjelve og Kalv Arnesson. Knuts sønn Svein Alfivason og dennes mor Alfiva, som styrte Norge på vegne av Knut, ble fordrevet.

Ifølge tradisjonen gikk Magnus en periode hardt frem mot farens gamle motstandere, men snudde etter oppfordring fra skalden Sigvat Tordsson, formidlet i skaldekvadet Bersǫglisvísur. Den unge kongen var ellers under sterk innflytelse fra Einar Tambarskjelve.

Konge i Danmark

I 1042 ble Magnus anerkjent som konge i Danmark, angivelig som følge av en avtale med den avdøde danekongen Hardeknut som innebar at den lengstlevende av dem skulle arve den andre. Som dansk konge forsvarte Magnus landet mot de slaviske venderne i slaget på Lyrskog hede i 1043. Etter at konflikten hadde roet seg, reiste danskene seg mot Magnus under Svend Estridssøn. Magnus døde i 1047, under et krigstog mot Svend. Året før hadde han måttet anerkjenne farens halvbror, Harald Sigurdsson (Hardråde), som medkonge i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg