Magnus Erlingsson var en norsk konge fra 1161. Han var sønn av lendmannen Erling Skakke og KristinSigurd Jorsalfares datter.

Med kirkens støtte ble Magnus lansert som konge av lendmannsaristokratiet på Vestlandet, til fortrengsel for Sigurd Munns sønn Håkon Herdebrei. Da kongedømmet til  Magnus ikke hadde hjemmel i de gamle arvefølgeregler, søkte Erling Skakke om erstatning i kroning og kirkelig vigsel. Som den første norske konge ble han kronet av erkebiskop Øystein Erlendsson i Bergen i 1163, men måtte gjøre store innrømmelser til kirken. Blant annet ble det vedtatt en tronfølgelov som fastslo enekongedømme, prioriterte ektefødte sønner og gav kirken stor innflytelse ved fremtidige kongevalg. Kong Magnus ofret sin krone til St. Olav og tok symbolsk riket i len av ham.

I 1174 reiste birkebeinerne seg mot Erling Skakke og kong Magnus. Birkebeinerhøvdingen, Øystein Møyla, falt i slaget på Re i 1177. Sverre Sigurdsson samlet restene av flokken og fortsatte kampene. I 1179 falt Erling Skakke, som hadde vært den egentlige styreren av riket, i slaget på Kalvskinnet ved Nidaros. Striden fortsatte med jevn kamp i flere år, men i slaget ved Fimreite i Sognefjorden i 1184 falt kong Magnus, ifølge Sverres saga sammen med to tusen av landets beste menn. 

Magnus ble begravd i Kristkirken i Bergen, og Sverre Sigurdsson holdt selv liktalen over ham.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.