Stallare var i Norden i middelalderen en av de høyeste embetsmennene ved kongens hird. Stallarens opprinnelige verv var å bestyre den kongelige stallen og å sørge for kongens skyssferder. I Norge førte han ordet for kongen på tinget, var leder for hirden og dommer i hirdsaker. Stallaren hadde lendmanns rett.

Faktaboks

Uttale
stˈallare
Etymologi
norrønt stallari, av latin stabularius, ‘stallmester’

Etter 1299 nevnes embetet ikke lenger i kildene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg