Typisk for en stor del av den indiske kunsten er en overdådig vrimmel av former. Likevel er det en streben etter orden og system i enhver indisk kulturytring. Det mylder som overvelder en i begynnelsen, f.eks. i en relieff-frise, kan ved nærmere studium ordne seg etter et geometrisk mønster som riktignok ofte er komplisert, men egentlig meget strengt utformet.

Mangfoldet viser seg å tjene en høyere enhet, som er det egentlige innholdet i kunstverket. Dette innholdet er en opplevelse hos den som betrakter kunstverket. Hos et fåtall mennesker med sterk følsomhet er denne tilstanden nær en religiøs opplevelse. For å karakterisere den griper de indiske teoretikerene til et så sterkt ord som salighet (sanskrit ananda). Spesielt interessant fra et psykologisk synspunkt er det at man taler om det som en opplevelse av «forundring», som i sin tur sies å være en utvidelse av det sjelelige (chittavistara).

Indisk kunst sikter nemlig mot generalisering, fremstilling av det allmenngyldige, og det endelige målet er å fremkalle en mental tilstand der alle motsetninger er opphevet og alt er en enhet. Den mangel på individualiserende karakteristikk som man så ofte finner i indisk maleri og skulptur, har sin bakgrunn i dette.

Likevel manglet ikke inderne evne til å skape portretter, og de hadde heller ingen generell motvilje mot det. Det finnes også et forholdsvis stort antall bevarte statuer med ganske realistiske trekk. Litterære kilder oppgir at det fantes kunstgallerier, spesielt i fyrstenes palasser, der man oppbevarte bilder av forfedrene.

Den psykiske tilstanden som kunstverkene (poesi, dans, musikk, skuespill, maleri, skulptur og i en viss grad arkitektur) kan fremkalle, betegnes med rasa, et sanskritord som ellers betyr 'smak'. Noen teoretikere mener at den kunstneriske opplevelsen er én, andre hevder at den kan ha forskjellig karakter alt etter hvilken følelse (emosjon) som ligger til grunn for den. Noe forenklet kan man si at rasa er en forsterket, rendyrket emosjon som helt fyller personligheten, mens den utelukker alle andre følelser og tanker.

Den indiske kunstneren deler ikke de gamle grekeres kjærlighet til muskler, sener og ledd. En kropp skal avbildes kjøttfull, men ikke senet eller muskuløs. Statuen av Buddha som asket er et sjeldent brudd med dette idealet. De stillinger som menneskekroppen inntar i en statue (eller ved dans), er strengt regulert. Man går ut fra en loddrett linje som kalles brahmasutra. En figur som sees rett forfra, og som denne linjen deler i to like deler, er ifølge kunstteorien egnet til å vekke emosjonen fred. Andre og mer innviklede positurer får sin symbolske verdi gjennom faste konvensjoner.

Innenfor en gammel, stor kultur som den indiske nytter det ikke å prøve å tilbakeføre alle kunstytringer til én eneste formel. De teoriene vi har forklart her, har naturligvis ikke vært gyldige for all kunst og for alle epoker. Det er også viktig å være klar over at teoriene er skapt av en intellektuell elite utgått fra de høyere kaster, mens kunstnerne (unntatt dikterne) er kommet fra lavere sosiale grupper. De estetiske teoriene er likevel en god hjelp for en som vil lære å sette pris på indisk kunst.

Billedkunsten kom til å høre hjemme i de lavere samfunnsklasser, og det var buddhistene som lenge dominerte i kunsten. Det er rimelig å anta at den store massen av buddhister kom fra lavere samfunnsgrupper, samtidig som de hadde nære forbindelser med mektige, økonomisk sterke grupper. Den klasseutjevnende tendensen i buddhismen kan ha brakt frem i lyset grupper med kunsttradisjon tidligere enn hva forholdene var der brahmanene hadde mye å si, og der kastegrensene var vanskelige å forsere.

Klippemalerier med dyremotiver fra omkring 8000–5000 fvt. finnes i Vindhya Range. Under induskulturen(ca. 2500–1700 fvt.) finner vi de første kjente skulpturene.

Med keiser Ashoka ble det på 200-tallet fvt. skapt en elegant representasjonskunst, først og fremst skulptur knyttet til arkitektur i tilslutning til religiøse kultplasser. Av skulptur som er bevart fra århundrene omkring Kristi fødsel må nevnes utsmykningen av balustraden til stupaen i Bharhut, med fortellende scener og ornamenter i lavt relieff. Portalene til den såkalte store stupaen i Sanchi, Madhya Pradesh fra omkring 200 fvt., er rikt utsmykket med skulpturer og fortellende scener fra Buddhas liv, hugd i høyrelieff.

I det første århundret evt. dominerte to kunstskoler, Mathura og Gandhara. Den førstnevnte representerer en hjemlig utvikling, mens Gandhara (i dagens Pakistan) representerer buddhismen ikledd romersk-hellenistisk formspråk. Buddha er fremstilt som menneske, og skildres stående eller sittende med korslagte ben.

Den såkalte klassiske perioden mellom 300–500 kalles Guptatiden. Fra nå av tok hinduismen ledelsen. De sensuelle og dynamiske hinduiske gudene står i kontrast til den enkle Buddhaskikkelsen.

Fra den senklassiske perioden (550–800) finnes enestående rester av buddhistiske veggmalerier i Ajanta, Maharashtra og i Sigiriya på Sri Lanka. I Shivatempelet på øya Elephanta nær Mumbai, finnes en monumental skulptur, den trehodede Shiva Trimurti, som symboliserer gudens tre aspekter (700-tallet), som ødelegger, som skaper og som beskytter. Andre kjente mesterverker i skulptur ble til i Mahabalipuram, Ellora og Elephanta på 700–800-tallet, skulpturene i Bhuvaneshvar og Konarak i Orissa et par århundrer senere. Det sistnevnte, liksom Ramachandra-tempelet i Khajuraho, har svært omdiskuterte erotiske skulpturer. Kjent er også de såkalte Chola-bronseskulpturene laget i Sør-India fra omkring år 1000.

Etter som muslimske erobrere fra omkring 1000-tallet la India under seg, overtok de også hegemoniet i kunsten. I begynnelsen var all islamsk kunst et fremmedelement, men deres kunst ble påvirket av de indiske omgivelsene. De islamske erobrernes billedfiendtlighet førte til at en mengde skulpturer systematisk ble ødelagt. Rester av malerier i haremer og bad viser likevel at muslimene hadde freskomalerier, selv om slike bilder ble fordømt av ortodokse muslimer. Positivt for den indoislamske kulturkontakten var utviklingen av miniatyrmaleriet i bokkunsten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.