Rasjonering, det å fordele i rasjoner, spesielt brukt om fordeling av varer gjennom administrative tiltak.

Rasjonering anvendes når det hersker knapphet på en vare i forhold til de mengder kjøperne vil ønske å kjøpe i et fritt marked. Den er altså et alternativt til å la markedet fordele goder og varer.

Den økonomiske betydning av rasjonering er at den, oftest sammen med prisregulering, hindrer et etterspørselsoverskudd i å slå ut i høyere priser ved at kjøp utover tildelt mengde gjøres til lovbrudd. Vanligvis vil det dog foregå såkalt svartebørssalg, det vil si illegal omsetning til høyere pris.

Rasjonering er av to slag: alminnelig kvantumsbegrensning og individuell fordeling, etter søknad. Den første ordnes vanligvis ved rasjoneringskort, enten for en spesiell vare eller som generell «punkt»-rasjonering for en større varegruppe.

Rasjonering ble benyttet i Norge under første verdenskrig fra januar 1918 til juli 1919 for levnetsmidler. Under andre verdenskrig ble rasjonering innført for praktisk talt alle forbruksvarer, og for enkelte av disse ble kortrasjonering opprettholdt til 1951. Andre varer var rasjonert enda lenger. Eksempelvis var det rasjonering av biler fram til 1960.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.