Ernest Bevin, britisk fagforeningsleder og politiker (Labour). Etter lokale tillitsverv i Bristol ble han 1920 generalsekretær i havne- og transportarbeiderforbundet, Storbritannias største fagforbund. Takket være sin naturlige myndighet og store taktiske begavelse ble han den ledende mann i fagforeningsfløyen i det britiske arbeiderparti, Trades Union Congress, bl.a. formann 1936–37. Bevin var medlem av Underhuset 1940–51. Mai 1940 ble han sjef for arbeidsdepartementet i Churchills krigskabinett. I likhet med de andre arbeiderpolitikere trakk Bevin seg ut av samlingsregjeringen mai 1945. Men etter arbeiderpartiets seier ved valgene juli s.å. ble Bevin utenriksminister i Attlees regjering. Han deltok sammen med Attlee i Potsdamkonferansen.

Bevin var en av de fremste talsmenn for at de vestlige demokratier skulle samordne sine krefter økonomisk, politisk og militært. Han tok 1947 initiativet til en europeisk økonomisk samarbeidsorganisasjon, som skulle samordne og fordele Marshallhjelpen. I en tale i Underhuset 1948 foreslo han at de vesteuropeiske land skulle slutte seg sammen i en militærallianse (Vestunionen). I det følgende år spilte han en viktig rolle i forhandlingene som førte til dannelsen av Atlanterhavspakten april 1949. Bevins utenrikspolitikk vant stort sett tilslutning blant de konservative, mens den møtte en del opposisjon innen venstrefløyen i arbeiderpartiet. I mars 1951 måtte han av helbredshensyn trekke seg tilbake som utenriksminister, og var deretter lordseglbevarer til sin død i april.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.