Spanierne kom antakelig som de første europeere til Marshalløyene i 1526. Den britiske marineoffiseren John Marshall utforsket øyene i 1788. Marshalløyene ble tysk protektorat i 1885, deretter erobret av Japan i 1914. Japansk mandat fra 1922, til de ble okkupert av USA i 1944 og fra 1947 kom øyene til å tilhøre USAs tilsynsområde i Stillehavet.

USA gjennomførte i årene 1946–58 i alt 23 kjernefysiske prøvesprengninger over Bikini- og Eniwetok-atollene. En vannstoffbombe i 1954 var den kraftigste som noensinne er blitt detonert av USA, og tilsvarte i sprengkraft 750 Hiroshimabomber. En mindre gruppe Bikini-boere som vendte tilbake i 1970-årene, måtte evakueres i 1978 etter at prøver viste høy konsentrasjon av den radioaktive substansen cesium.

USAs testing av kjernefysiske sprengladninger har skapt mange konflikter, blant annet knyttet til lagring av avfall og til rehabilitering av områdene.

I 1986 overførte USA 150 millioner dollar til et erstatningsfond for ofrene av de kjernefysiske prøvesprengningene ved Bikini- og Eniwetok-atollene. Det ble også avsatt midler med sikte på å gjøre Bikini sikker igjen for bosetning og matproduksjon etter atomprøvene. Erstatningssummen ble imidlertid brukt opp, og Marshalløyene krever ytterligere kompensasjon. Bikini ble i 1996 åpnet for begrenset turisme med én ukentlig flyavgang fra hovedstaden Majuro.

I 1986 ble Marshalløyene egen stat da USAs tilsyn opphørte. Dette ble stadfestet i en avtale om fri assosiering med USA, Compact of Free Association. En revidert avtale trådte i kraft 2003. Den skal gjelde til 2023 og innebærer årlig økonomisk bistand på om lag 80–85 millioner dollar. USA vil besørge øyenes forsvar og får rett til å beholde sine militære baser.

Den nye avtalen sikrer amerikansk bruk av Kwajalein-atollen, der amerikanerne har drevet raketteksperimenter siden 1947 og utviklet en betydelig del av romforsvarsprogrammet «Star Wars». Kwajalein skal kunne brukes av USA helt frem til 2066, med ytterligere opsjon til 2086. I avtalen heter det at Marshalløyene er en selvstendig nasjon med rett til å føre sin egen utenrikspolitikk, men at denne skal føres etter «nære konsultasjoner» med USA.

I likhet med nabolandet Mikronesiaføderasjonen stemmer Marshalløyene regelmessig sammen med USA i internasjonale fora. I 2003 var de to stillehavsnasjonene således de eneste, sammen med USA og Israel, som stemte for byggingen av Israels mur på okkupert område i Vestbredden, da denne resolusjonen ble vedtatt i FN med stemmetallene 144-4. Marshalløyene ble medlem av FN i 1991.

Økonomien er for en stor del basert på USAs bistand og leieinntektene fra Kwajalein-basen. Øyene har de senere år satset på fiske og turisme og forsøker å utvikle de perifere øyene. Det gjøres forsøk på å tiltrekke utenlandske investeringer, blant annet gjennom et internasjonalt skipsfartsregister.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.