Marshalløyene har et næringsliv der offentlig sektor sysselsetter 48 prosent av arbeidsstyrken, mens 38 prosent jobber i privat sektor (2017-tall fra EPPSO, det nasjonale statistiske byrået). Den resterende arbeidsstyrken er hovedsakelig ansatt i ikke-statlige eller internasjonale organisasjoner. Det aller fleste former for lønnsarbeid finnes i de urbane senterne, primært i Majuro, hovedstaden, og på Kwajalein. De såkalt utenforliggende atollene domineres av naturalhusholdning. Ifølge Verdensbanken var bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger 4 860 USD i 2018.

Nasjonal valuta er USD. I 2018 stemte Nitijela, landets lovgivende makt, for å etablere en kryptovaluta (kalt the Sovereign, SOV) som skal operere parallelt med USD.

En assosieringsavtale med USA sikrer amerikansk økonomisk bistand frem til 2023, med mulighet for forlengelse. Sammen med andre former for internasjonal utviklingsbistand utgjør dette en viktig del av BNP. I 2018 erklærte Asian Development Bank (ADB) Marshalløyene som en særlig risiko for gjeldsnød.

I 1990-årene prøvde Marshalløyene å utvikle finansielle tjenester og trekke til seg kapital ved å fungere som skatteparadis. Kontrollen med bankvesenet ble skjerpet i 2002, etter at industrilandenes organisasjon OECD hadde anklaget øystaten for å tillate såkalt hvitvasking av penger for kriminelle nettverk. Marshalløyene opererer fremdeles med et bekvemmelighetsflagg.

Militærbasen på Kwajalein

I 1964 tok den amerikanske hæren over administrasjonen av Kwajalein i forbindelse med et militært prosjekt for å eksperimentere med anti-ballistiske missiler. Basen har byttet navn mange ganger, men heter i dag Ronald Reagan Ballistic Missile Defense Test Site (RTS).

I dag foregår det ballistiske missilforsøk og anti-ballistiske missilavskjæring ved RTS. Basen leies og drives av United States Army Kwajalein Atoll (USAKA) med en kontrakt som går frem til 2066. I dag jobber rund 1 000 marshallesere ved RTS. Disse pendler fra den marshallesiske bosetningen på øya Ebeye, 4 kilometer nord for basen. Det var hit Kwajalein-befolkningen ble tvangsflyttet da basen først ble opprettet i forbindelse med amerikansk atomprøvesprenging lenger nord på Marshalløyene fra midten av 1940-årene. I dag bor det over 11 000 mennesker på Ebeye, noe som har gjort den til en av verdens tettest befolkede øyer.

Jordbruk og fiske

Jordbruk, fiske og manufaktur sysselsetter omkring ni prosent av befolkningen og står for rundt 17 prosent av BNP. Jordbruket begrenses av lite og dårlig dyrkingsjord. Det viktigste jordbruksproduktet er kokosnøtter, som både gir viktige bidrag til husholdene og er en av få eksportvarer, da gjerne i form av kopra (tørket kokoskjøtt).

For øvrig dyrkes blant annet brødfrukter, taro, bananer, papaya, tomater og pandanus. Det er noe svine- og fjærkrehold, men ikke kommersielt. I farvannet foregår kommersielt fiske av tunfisk drevet av utenlandske aktører, samt småskalafiske av lagunefisk til de lokale fiskemarkedene. Landet har betydelige inntekter fra salg av lisenser til utenlandske fiskeflåter.

Industri

Industrien er lite utviklet, og den begrenser seg til produksjon av kokosnøttprodukter som kopra og kokosnøttolje, samt bygningsindustri og noe produksjon av fiskehermetikk. Ellers finnes en begrenset håndverksproduksjon. Disse har liten innvirkning på den nasjonale økonomien, men er helt sentral i husholdsøkonomien.

Med unntak av militærleiren på Kwajalein, er servicenæringen den viktigste i privat sektor. Mye av denne er tilknyttet de to store hotellene på Majuro, samt diverse butikkvirksomheter. Turismen er så og si ikke-eksisterende, med under 5 000 tilreisende i året, inkludert rundt 50 prosent forretningsreisende.

Utenrikshandel

Marshalløyene må importere det meste av det de trenger og har få eksportprodukter. Skrapmetall står for den største eksportandelen. Av lokalproduserte varer er diverse fiskeprodukter største eksportvare (10 prosent av total), etterfulgt av kokosprodukter som kopra og kokosolje (0,55 prosent av total).

Samferdsel

Internasjonale flyplasser på Majuro og den amerikanske militærbasen på Kwajalein betjener internasjonale flyforbindelser med Hawaii og andre stillehavsøyer. Det lokale flyselskapet Air Marshall Islands (AMI) forbinder med varierende hyppighet Majuro med alle bebodde atoller. United Airlines har flyvinger til og fra Hawaii, mens Our Airlines (Air Nauru) flyr til Australia via Salomonøyene, Nauru og Kiribati.

Sjøfarten mellom øyene drives hovedsakelig av statseide fartøyer. Internasjonal containertrafikk drives av flere rederier, med Matson som største aktør. Marshalløyene har et internasjonalt skipsfartsregister, og har gjennom sitt bekvemmelighetsflagg det siste tiåret vekslet mellom å ha verdens nest og tredje største flåte. I 2019 var Panama og Liberia større. Norsk representant: Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS, Oslo.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg