Marshalløyene har et næringsliv der offentlig sektor sysselsetter 48 prosent av arbeidsstyrken, mens 38 prosent jobber i privat sektor (2017-tall fra EPPSO, det nasjonale statistiske byrået). Den resterende arbeidsstyrken er hovedsakelig ansatt i ikke-statlige eller internasjonale organisasjoner. Det aller fleste former for lønnsarbeid finnes i de urbane senterne, primært i Majuro, hovedstaden, og på Kwajalein. De såkalt utenforliggende atollene domineres av naturalhusholdning. Ifølge Verdensbanken var bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger 4 860 USD i 2018.
Nasjonal valuta er USD. I 2018 stemte Nitijela, landets lovgivende makt, for å etablere en kryptovaluta (kalt the Sovereign, SOV) som skal operere parallelt med USD.
En assosieringsavtale med USA sikrer amerikansk økonomisk bistand frem til 2023, med mulighet for forlengelse. Sammen med andre former for internasjonal utviklingsbistand utgjør dette en viktig del av BNP. I 2018 erklærte Asian Development Bank (ADB) Marshalløyene som en særlig risiko for gjeldsnød.
I 1990-årene prøvde Marshalløyene å utvikle finansielle tjenester og trekke til seg kapital ved å fungere som skatteparadis. Kontrollen med bankvesenet ble skjerpet i 2002, etter at industrilandenes organisasjon OECD hadde anklaget øystaten for å tillate såkalt hvitvasking av penger for kriminelle nettverk. Marshalløyene opererer fremdeles med et bekvemmelighetsflagg.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.