Barneekteskap er et ekteskap der en av partene er under 18 år.

Ekteskapsloven § 1 bestemmer at den som er under 18 år, ikke kan inngå ekteskap. Fram til 2018 kunne fylkesmannen samtykke i at personer mellom 16 og 18 år giftet seg. Fylkesmannens dispensasjonsadgang ble brukt lite i de senere årene.

Forbud mot barneekteskap er innført i mange land. FNs barnekomité og kvinnekomité har i en felles generell kommentar om skadelige praksiser uttalt at de anser ethvert ekteskap hvor en av partene er under 18 år som barneekteskap, og at barneekteskap anses som tvangsekteskap hvis én eller begge parter ikke har gitt et fritt og informert samtykke til ekteskapet.

Tradisjonelt har begrepet barneekteskap blitt brukt på ekteskap som inngås når én eller begge parter er under pubertetsalderen. Skikken har tidligere forekommet i fyrstelige og adelige familier i Europa, og er dessuten kjent fra flere områder utenfor den vestlige kulturkrets, særlig i Asia.

I India har denne ekteskapsformen vært utbredt, og vi finner allerede i Manus lovbok (nedskrevet omkring 1200 e.Kr.) at en gunstig giftealder for piker er 6–8 år. Ofte har alderen vært enda lavere. Selv om ekteskapet ble inngått før puberteten, var det vanlig at det ekteskapelige samliv først begynte etter pubertetens inntreden. I nyere tid har man i India arbeidet sterkt for å få avskaffet barneekteskap. Særlig var Mahatma Gandhi opptatt av dette, og i 1930 fikk man en lov som satte minstealder for ekteskap til 14 år (fra 1968 16 år) for piker og 18 år for gutter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.