David Livingstone

KF-arkiv. fri

David Livingstone var en skotsk lege, misjonær og oppdagelsesreisende.

Som misjonær nådde han frem til kololofolket ved elven Zambezi i 1851. Med deres hjelp gjennomførte han i 1853 til 1856 sin første store reise langs Zambezis øvre løp, videre til Luanda i Angola og så tilbake langs Zambezi til munningen ved Quilimane i Mosambik. Etter dette forlot han misjonsselskapet, og arbeidet for å fremme britiske interesser i Zambezi-området, blant annet i egenskap av konsul.

På sin andre reise (fra 1858 til 1864) utforsket han områdene omkring det nåværende Malawi, nådde frem til Nyasasjøen, og var med på å legge grunnlaget for britisk kolonisering.

Hans tredje og siste reise (fra 1866 til 1873) førte ham blant annet til Lualaba (Kongo) og til Tanganyikasjøen. Her ble han funnet i 1871 av Henry Stanley, som med sine reportasjer har bidratt sterkt til å gjøre Livingstone kjent for ettertiden.

Livingstone døde i Afrika, men er bisatt i Westminster Abbey.

Som misjonær, geografisk forsker og oppdagelsesreisende var han med på å innlede en ny epoke i Afrikas historie, ikke minst fordi han fikk gjort sine beretninger så godt kjent i Europa. Han stimulerte blant annet til europeiske inngrep mot slavehandelen.

I den mangfoldige litteraturen om ham, finnes hyllester til hans misjonsvirksomhet, menneskeverd og gode forhold til afrikanerne, men det tegnes også et bilde av en person som stilte umenneskelige krav til sine medarbeidere, og som var hensynsløs overfor konkurrenter blant europeiske oppdagelsesreisende. Livingstone skrev Missionary Travels and Researches in South Africa.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.