Bingu wa Mutharika, født i landsbyen Kamoto i Thyolo-distriktet, sør i Malawi. President i Malawi fra mai 2004 og fram til 5. april 2012 da han brått døde av hjerteinfarkt.

Mutharika har universitetsgrader i økonomi fra University of New Delhi, India og Pacific Western University, USA, flere stillinger i statsadministrasjonen i Malawi og Zambia før en lang karrière som økonom i flere internasjonale organisasjoner. Han var i to perioder (1966-75 og 1978-90) ved FNs økonomiske kommisjon for Afrika (UN ECA), innimellom Verdensbanken, og deretter generalsekretær for den regionale samarbeidsorganisasjonen Common Market for Eastern and Southern Africa (COMESA, 1991-97). Visepresident for den malawiske sentralbanken 2001-03.

Forfatter av flere bøker, bl.a. "One Africa one destiny" (1995), hvori han slår til lyd for afrikansk selvråderett, mindre avhengighet av utenlandske givere og økt satsing på afrikanske ressurser.  Hans utgangspunkt er at ikke-afrikanske krefter lenge har forrådt afrikansk identitet og undergravd  kontinentets "verdier, intensjoner og skjebnefellesskap".

Mutharika stilte som presidentkandidat 1999 uten å nå opp, for deretter å vinne valget 2004. Han ble i mai 1999 gjenvalgt med overveldende flertall. Var opprinnelig medlem av United Democratic Front (UDF), og håndplukket kandidat til å etterfølge president Bakili Muluzi ved presidentvalget i 2005. Kom etterhvert i konflikt med Muluzi, og gikk ut av UDF for så å danne Democratic Progressive Party (DPP). Konflikten mellom de to preget også valgkampen i 2009. Mutharika besatt i sin funksjonstid også enkelte statsrådsposter, bl.a. for landbruk.

Mutharika gjorde kamp mot korrupsjon til en politisk hovedsak, dertil engasjerte han seg særlig, bl.a gjennom subsidier, for å utvikle Malawis landbruk - som ledd i hans mantra om at Afrika (og Malawi ) sterkere grad må "stole på egne krefter, ikke bli avhengig av givere utenfra". Mutharika avla 2008 Norge et privat besøk, invitert av det norske selskapet Yara International ASA til dets African Green Revolution-konferanse.

I sine siste leveår møtte Mutharika økende opposisjon i og utenfor Parlamentet for sin stadig mer autoritære lederstil. Mange sentrale medlemmer av DPP forlot partiet i 2010-11, frivillig eller under tvang, dels i protest mot presidentens egenrådighet, dels fordi de ikke ville underskrive en erklæring om at presidentens yngre bror, Peter Mutharika, skal være partiets kandidat ved valget i 2014. Blant dem som ble fratatt sitt medlemskap i DPP var landets visepresident Joyce Banda, som senere startet et nytt parti, People`s Party (PP) - med støtte av flere tidligere regjeringsmedlemmer. Forholdet mellom Mutharika og Banda ble stadig mer anstrengt, og medlemmer av regjeringen som pleiet kontakt med Banda risikerte å bli avsatt som statsråder og ekskludert fra DPP. Trakasseringen av visepresidenten nådde sitt klimaks i et forsøk på å få henne fjernet fra sitt embede med henvisning til at hun var ekskludert fra daværende regjeringsparti. Denne prosessen var imidlertid ikke fullført da Mutharika døde, og hans nærmeste i DPP måtte motvillig akseptere at hun tok over som president.

Mutharikas immunitet overfor kritikk viste seg også da han i 2010 utviste den britiske Høykommissæren til landet. Den erfarne diplomaten hadde i interne dokumenter rapportert til London om presidentens manglende evne til å akseptere kritikk. Utvisningen førte til et anstrengt forhold mellom Malawi og Storbritannia, og ny Høykommissær var først i september 2012 på plass i Lilongwe - i forlengelsen av presidentskiftet i april s.å.

Presset på Mutharika økte våren og sommeren 2011 og flere byer opplevde omfattende uro og demonstrasjoner. Dette som følge av innskrenkende lovgivning på mange områder samt tiltagende økonomiske problemer, med langvarig mangel på bl.a. drivstoff og utenlandsk valuta, kombinert med prisstigning på sentrale matvarer og tjenester. Mest alvorlig var uroen i Lilongwe og i landets største by Blantyre, og Mutharika valgte å se så hendelsene i sammenheng med omveltningene i det nordlige Afrika. Sikkerhetspolitiet slo hardt tilbake og 20 mennesker ble drept i demonstrasjoner i juli 2011. I et forsøk på å dempe protestene oppløste Mutharika regjeringen, for litt senere å plassere nytt mannskap i mange av departementene. Parallelt med dette videreførte Mutharika den økonomiske tilnærmingen til Kina, en politikk som ble innledet da Malawi i 2007 brøt forbindelsene med Taiwan. Hans forhåpning var at kinesiske investeringer i Malawi og kinesisk import fra landet skulle kompensere for vestlige lands reaksjoner på bl.a. bistandssiden etter brudd på menneskerettigheter og redusert ytringsfrihet mv. Mutharikas forhåpninger slo langt på vei til. Kina påtok seg straks å fullføre flere prosjekter som Taiwan-regimet hadde påbegynt eller lovet, herunder nytt parlamentsbygg, et femstjerners hotellkompleks i hovedstaden Lilongwe og et større veiprosjekt nord i landet. Samtidig økte handelen mellom de to land og kinesiske forretningsfolk har de senere årene økt sine investeringer, særlig i Lilongwe og i Blantyre, den fremste forretningsbyen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.