Hastings Kamuzu Banda

Faktaboks

Hastings Kamuzu Banda

Hastings Kamuzu Banda

uttale:
bˈanda
født:
1898, Kasungu, Britisk Sentral-Afrika (nå Malawi)
død:
25. november 1997, Johannesburg, Sør-Afrika
omtrentlig fødselsår, offisielt født i 1906
Banda (i midten til venstre) sammen med Kenyas president Jomo Kenyatta, sannsynligvis på 1960- eller 1970-tallet (Kenyatta var president fra 1964 til 1978).
Av /National Archives of Malawi.
Lisens: CC BY-SA 4.0
Banda (til høyre) sammen med Zambias president Kenneth Kaunda.
Av /National Archives of Malawi.
Lisens: CC BY-SA 4.0

Hastings Kamuzu Banda var en malawisk politiker. Han var Malawis statsminister fra 1963 til 1966, og president fra 1966 til 1994.

Til tross for at store deler av Bandas regjeringstid var preget av terror og overgrep nyter han allmenn respekt som Malawis «landsfader». Mange offentlige bygg bærer hans navn, og i hovedstaden Lilongwe er han beæret med både mausoleum og statue.

Bakgrunn

Offisielt var Banda født i 1906 i Kasunga nord for Lilongwe. Nedtegnelser gjort av misjonærer hevder at fødselsåret var 1902, mens hans biograf fastslår 1898.

Banda utdannet seg til lege i USA, og kom i kontakt med politikk under sin legepraksis i Storbritannia. Banda var en av veteranene i afrikansk nasjonalistisk politikk, særlig sentral i arbeidet for å oppløse føderasjonen mellom de to Rhodesia (dagens Zambia og Zimbabwe) og Nyasaland (dagens Malawi). Denne føderasjonen ble sett på som et forsøk fra settlerne i Sør-Rhodesia (dagens Zimbabwe) på fortsatt kolonialisme og kontroll. I en kort periode satt Banda fengslet i Sør-Rhodesia, men ble løslatt i 1960.

Banda var et fremtredende medlem av det presbyterianske kirkesamfunnet som følge av innflytelsen fra Skottland, hvor han praktiserte som lege. Den presbyterianske kirken, Church of Central Africa Presbyterian (CCAP), står fremdeles sterkt i Malawi.

Banda ble aldri gift, men hadde en «offisiell vertinne», Cecilia Kadzamira, som oftest var å finne ved hans side.

Statsminister og president

I 1958 vendte Banda tilbake til Malawi etter flere tiår i utlendighet. Året før selvstendigheten i 1963 ble Banda valgt til statsminister, og i 1966 ble Malawi republikk i henhold til den nye grunnloven med Banda som president. Han ledet det eneste tillatte partiet, Malawi Congress Party (MCP), med jernhånd. Et av hans undertrykkelsesredskap var partiets velorganiserte ungpionérer som sto for terror og tortur. Det hevdes at tusenvis av Bandas motstandere bare forsvant – angivelig kastet til krokodillene i Shire-elven.

I juli 1971 ble Banda tatt i ed som «livstidspresident». En persondyrkelse oppsto omkring ham i massemedia og ellers i samfunnet med hedersbetegnelser som ngwazi (erobrer), og sanger ble sunget og danser danset til hans ære. Han ble bygget opp som en eneveldig hersker. Utenrikspolitisk var han omstridt blant annet fordi han pleiet kontakt med apartheid-regimet i Sør-Afrika, og han ble i 1971 den første svarte statslederen i Afrika som besøkte Sør-Afrika. Han avviste påstander om at han var for apartheid, men fremholdt at «kontakt på tvers av raser» var den beste måten å løse problemene i Sør-Afrika.

Etter bredt folkelig press som i 1992 blant annet kom til uttrykk i et hyrdebrev fra de katolske biskopene, ble han tvunget til å akseptere en folkeavstemning om hvorvidt Malawi skulle forlate det eneveldige ettpartisystemet under MCP og i stedet tillate flere partier. Avstemningsresultatet gikk klart i favør av et flerpartisystem. I mai 1994 tapte Banda de første frie valgene i Malawi, og gikk av. Han ble senere tiltalt for drap på politiske motstandere.

Banda døde på et sykehus i Sør-Afrika i 1997.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg