Samaritanerne kalles seg oftest Bene Ysrael (Israels sønner), som ikke må forveksles med de Bene Israel som bor i India. En annen betegnelse er shomerim, de som overholder (Toraen). Samaritanere og jøder deler fremdeles mange religiøse forestillinger: Troen på én gud, Moses og de fem Mosebøkene (Toraen), guddommelig belønning og straff, samt håpet om at det vil komme en befrier, en Messias (taheb). Samaritanernes religion har mye til felles med den jødiske retningen karaismen.
Samaritanerne bruker en tidlig versjon av teksten i Toraen, skrevet med det gammelisraelittiske skriftsystemet og uten de rabbinske kommentarene. Det eksisterer også en egen oversettelse av bibeltekstene til en samaritansk form for arameisk. Dagens samaritanere bruker oftest moderne hebraisk eller arabisk som talespråk.
Samaritanernes «Ti bud» begynner med det som er jødedommens andre bud, og har lagt til plikten til å bygge et alter på Gerizim-fjellet som siste bud. Gerizim regnes fremdeles som samaritanernes hellige fjell. I 1963 ble det også innviet en samaritansk synagoge i Nablus. Det samaritanske samfunnet ledes av en øversteprest.
Mange av de religiøse høytidene er felles, men siden samaritanerne bruker en annen kalender, kan de falle på ulike dager. Hvordan de feires er også forskjellig. Pesach feires for eksempel slik bibeltekstene påbyr, med ofring av påskelammet (noe jøder ikke lenger gjør etter tempelets ødeleggelse). Sabbaten og renhetslovene overholdes strengt.
Det samaritanske samfunnet omfatter i dag rundt 800 mennesker. Staten Israel godkjenner samaritanerne som jøder når det gjelder innvandringsspørsmål, og de har israelsk statsborgerskap.
Ifølge samaritansk tradisjon er ekteskap mellom jøder og samaritanere tillatt, men det er ikke ønsket. Paret må praktisere samaritanske skikker. Det israelske innenriksdepartementet godkjenner blandingsekteskap, men de religiøse jødiske myndighetene, rabbinatet, gjør det ikke. De krever at den samaritanske parten må konvertere til ortodoks jødedom før bryllupet kan finne sted.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.