(av frelse), i religiøs språkbruk en forløserskikkelse som redder, utfrir mennesker fra onde og livstruende makter. I antikken ble betegnelsen brukt både om guder og om mennesker som hadde utført redningsaksjoner av ulik art. Den ble også brukt om dem som på en spesiell måte beskyttet og bevarte den ønskede orden. Herskere, og etter hvert særlig den romerske keiser, kaltes derfor «frelser». Men det var ikke en eksklusiv bruk, og den var ikke nødvendigvis uttrykk for guddommeliggjøring.

I kristen sammenheng er det bemerkelsesverdig at selv om frelsen knyttes til en guddommelig handling ved Jesus Kristus, er det i begynnelsen heller sjelden, bortsett fra i en del gnostiske tekster, at han kalles frelser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.