frelser

I religiøs språkbruk er en frelser en skikkelse som frir mennesker fra onde og livstruende makter. Ordet kommer av frelse.

I antikken ble betegnelsen frelser brukt både om guder og om mennesker som hadde utført redningsaksjoner av ulik art. Den ble også brukt om dem som på en spesiell måte beskyttet og bevarte den ønskede orden. Herskere, og etter hvert særlig den romerske keiseren, kaltes derfor «frelser». Men det var ikke en eksklusiv bruk, og den var ikke nødvendigvis uttrykk for guddommeliggjøring.

I kristendommen knyttes frelsen til Jesus. I tidlig kristendom var det allikevel sjelden, bortsett fra i en del gnostiske tekster, at han kalles frelser.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg