Falstaff, komisk opera i tre akter av Giuseppe Verdi. Libretto av Arrigo Boito etter Shakespeares komedier De lystige koner i Windsor og Henry IV i tillegg til enkelte deler fra En midtsommernattsdrøm.Verdi komponerte Falstaff 79 år gammel, den siste av hans i alt 28 operaer. Falstaff er blant Verdis mest populære verk, den eneste komiske operaen foruten et mislykket ungdomsverk. Uroppførelsen fant sted på Teatro alla Scala i Milano 9. februar 1893 med Edoardo Mascheroni (1852–1941) som dirigent.

  • Sir John Falstaff, bassbaryton
  • Ford, bassbaryton
  • Fenton, tenor
  • Dr. Cajus, tenor
  • Bardolfus, tenor
  • Pistol, bass
  • Fru Alice Ford, sopran
  • Nannetta, sopran
  • Fru Quickly, mezzosopran
  • Fru Meg Page, mezzosopran

1. akt: L’Onore (Falstaff)

2. akt: È sogno? O realtá (Ford)

3. akt: Dal labbro il canto estasiato vola (Fenton)

Etter en sammenkomst med Dr. Cajus på vertshuset oppdager Sir John Falstaff at han er i ferd med å gå tom for penger. Han planlegger derfor å forføre Alice Ford og Meg Page, konene til to av Windsors rikeste menn. Falstaffs medhjelpere, to småtyver, Bardolfus og Pistol, nekter å overlevere Falstaffs «kjærlighetsbrev». Han latterliggjør deres «sømmelighetssans».

Alice og Meg oppdager imidlertid at de begge har fått identiske brev fra Falstaff og bestemmer seg for å hevnes på den fete adelsmannen. Ford ankommer sammen med Dr. Cajus, Bardolfus, Pistol og den unge Fenton, som er forelsket i Fords datter, Nannetta. Pistol informerer Ford om Falstaffs plan om å lure Fords kone, Alice, og stjele hans penger. Ford bestemmer seg for å kle seg ut og fange Falstaff. I mellomtiden overtaler Alice og Meg fru Quickly til å lure Falstaff i en felle. Så ofte de kan omfavner Fenton og Nannetta hverandre, men godt skjult.

På vertshuset overbringer fru Quickly svaret fra de to damene til Falstaff. Begge svarer positivt på hans kjærlighetserklæringer, og Alice sier at hun kan møte ham hvilken som helst ettermiddag mellom klokken to og tre, for da er hennes mann ute. En «Hr. Beck» (Ford forkledd) ønsker å stifte bekjentskap med Falstaff. Hr. Beck forteller ham at han er blitt forelsket i Alice; han lover å betale Falstaff godt for å forføre henne og forklarer ham at har hun «falt» en gang, faller hun flere ganger. Falstaff aksepterer med glede utfordringen. I virkeligheten, vedgår han, er han i full gang med sine planer om å bedra Alices ektemann. Ford blir stum over sin hustrus åpenbare utroskap.

Fru Quickly kommer tilbake til Fords hus for å fortelle Meg og Alice at Falstaff har slukt agnet med hud og hår. Nannetta er imidlertid i full oppløsning, for hun har fått vite at faren har planer om å gifte henne bort til den gamle Dr. Cajus. Alice beroliger henne, samtidig som noen tjenere kommer inn med en stor kurv full av skittentøy. Damene er i full gang med å forberede fellen. Falstaff ankommer og begynner å flørte med Alice. Møtet avbrytes da en rasende Ford ankommer. Falstaff skjuler seg i skittentøyskurven mens Ford leter etter ham. Han tror at Falstaff har gjemt seg bak en skjerm, og velter den bare for å finne Nannetta og Fenton i het omfavnelse. Alice sammenkaller tjernerne og ber dem ta seg av skittentøyskurven. De sliter med kurven, men klarer til slutt å velte den – og Falstaff – ut i elven Thames.

Falstaff drukner sine sorger i vin. Fru Quickly overbeviser ham om at Alice ønsker å møte ham ved midnatt i Windsor Park, men han må komme utkledd som eventyrfiguren Den svarte jegeren. Fru Quickly overhører Ford som lover Dr. Cajus at han vil bli gift med Nannetta samme kveld.

I parken om kvelden konspirerer Alice for å hindre gifteplanene for Nannetta. Midnatt nærmer seg, Falstaff ankommer med gevir på hodet og kledd i en enorm svart kappe. Hans møte med Alice blir avbrutt, denne gangen av den resterende del av deltagerne forkledd som ånder anført av Nannetta som Eventyrdronningen. De piner og plager Falstaff og tvinger ham til å bekjenne. Konspiratorene tar av seg maskene og enda en gang må Falstaff vedgå at han har latt seg lure.

Ford foreslår som avslutning på «festlighetene» at de feirer Eventyrdronningens bryllup. Dr. Cajus går frem og tar Eventyrdronningens hånd. Da enda et forkledd par trer frem, foretar Ford en dobbel-vielse. Først senere avsløres det at den forkledde Dronningen var Bardolfus og at Fenton og Nannetta var det forkledde paret. Falstaff råder Ford og Cajus til å opptre som gode tapere: «Verden er en eneste stor spøk, mennesket er en spøkefugl og den som ler sist ler best.»

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.