Seiji Ozawa

Ozawa ble født i det japansk-okkuperte Kina og kom til Tokyo som 9-åring. Han var en begavet pianist, men gikk over til å studere direksjon under læreren Hideo Saitō på Toho Gakuen-akademiet i Tokyo.

Ozawa vant den internasjonale dirigentkonkurransen i Besançon i Frankrike i 1954. Han ble av Charles Munch invitert til Boston Symfoniorkester og dette orkesterets sommerfestival Tanglewood, hvor han studerte med Munch og Pierre Monteux. Her mottok han Koussevitzky-prisen i 1960.

Han hadde viktige læreår som assistent for Herbert von Karajan i Berlin fra slutten av 1950-tallet og for Leonard Bernstein i New York 1961–63.

Ozawa gjorde sin debut som dirigent med New Yorkfilharmonien i 1961, og hadde sin første stilling som sjefdirigent for Toronto Symfoniorkester 1965–69. Han var sjefdirigent for San Francisco Symfoniorkester 1970–77, hvor han blant annet satte større verker av Hector Berlioz og Manuel de Falla på programmet.

Ozawas tid som sjefdirigent for Boston Symfoniorkester 1973–2002 utgjør det sentrale kapitlet i karrieren. Ozawa møtte motstand da han ville skape en fyldigere strykerklang og innføre en sterkere tysk tradisjon. Men han ble populær i Boston, og de 29 årene her er den lengste tiden noen har vært sjefdirigent for dette orkesteret.

Ozawa engasjerte seg i orkesterets sommersesong i Tanglewood, hvor den nye konsertsalen (innviet 1994) fikk navnet Seiji Ozawa Hall. Han ledet orkestret i kritikerroste innspillinger av blant andre Maurice Ravel og Béla Bartók.

Ozawa dirigerte opera første gang i Toronto i 1965, i form av en konsertant fremførelse av Giuseppe Verdis Rigoletto. Karrieren som operadirigent begynte egentlig med forestillinger av Mozarts Così fan tutte ved Festspillene i Salzburg i 1969.

Ozawa har hovedsaklig ledet forestillinger ved Parisoperaen, La Scala i Milano og Wiener Staatsoper. Ved sistnevnte scene var han musikksjef 2002–10.

I Paris ble Ozawa kjent med komponisten Olivier Messiaen, og i 1983 ledet han urfremførelsen av Messiaens opera Saint François d’Assise på Parisoperaen.

Ozawa har regelmessig ledet konserter med japanske orkestre og har også dirigert opera i Japan. Han har fremført verker av japanske komponister, blant andre Toru Takemitsu.

Sammen med dirigenten Kazuyoshi Akiyama etablerte Ozawa i 1984 Saito Kinen-orkesteret (japansk, «Orkester til minne om Hideo Saitō»), som fra 1992 er fast orkester ved Seiji Ozawa Matsumoto Festival.

Ozawa etablerte i 2004 et årlig seminar for unge strykere, Seiji Ozawa International Academy Switzerland, i den sveitsiske byen Rolle. Blant lærerkreftene her har vært Juilliardkvartettens grunnlegger Robert Mann og den japanske bratsjisten Nobuko Imai.

Ozawa dirigerte den fjernsynsoverførte Nyttårskonserten i Wien i 2002. Fra 2010 har han trappet ned på grunn av sykdom.

Den japanske forfatteren Haruki Murakami utga i 2011 boken Absolutely on Music: Conversations with Seiji Ozawa (engelsk utgave 2016), hvor Ozawa forteller om sitt arbeid med de forskjellige orkestrene i USA, Europa og Japan.