Seiji Ozawa

Ozawa ble født i det japansk-okkuperte Kina og kom til Tokyo som 9-åring. Han var en begavet pianist, men gikk over til å studere direksjon under læreren Hideo Saitō på Toho Gakuen-akademiet i Tokyo.

Ozawa vant den internasjonale dirigentkonkurransen i Besançon i Frankrike i 1954. Han ble av Charles Munch invitert til Boston Symfoniorkester og dette orkesterets sommerfestival Tanglewood, hvor han studerte med Munch og Pierre Monteux. Her mottok han Koussevitzky-prisen i 1960.

Han hadde viktige læreår som assistent for Herbert von Karajan i Berlin fra slutten av 1950-tallet og for Leonard Bernstein i New York i 1961–1963.

Ozawa gjorde sin debut som dirigent med New Yorkfilharmonien i 1961, og hadde sin første stilling som sjefdirigent for Toronto Symfoniorkester i 1965–1969. Han var sjefdirigent for San Francisco Symfoniorkester i 1970–1977, hvor han blant annet satte større verker av Hector Berlioz og Manuel de Falla på programmet.

Ozawas tid som sjefdirigent for Boston Symfoniorkester i årene 1973–2002 utgjør det sentrale kapitlet i karrieren. Ozawa møtte motstand da han ville skape en fyldigere strykerklang og innføre en sterkere tysk tradisjon. Men han ble populær i Boston, og de 29 årene her er den lengste tiden noen har vært sjefdirigent for dette orkesteret.

Ozawa engasjerte seg i orkesterets sommersesong i Tanglewood, hvor den nye konsertsalen (innviet 1994) fikk navnet Seiji Ozawa Hall. Han ledet orkestret i kritikerroste innspillinger av blant andre Maurice Ravel og Béla Bartók.

Ozawa dirigerte opera første gang i Toronto i 1965, i form av en konsertant fremførelse av Giuseppe Verdis Rigoletto. Karrieren som operadirigent begynte egentlig med forestillinger av Mozarts Così fan tutte ved Festspillene i Salzburg i 1969.

Ozawa har hovedsaklig ledet forestillinger ved Parisoperaen, La Scala i Milano og Wiener Staatsoper. Ved sistnevnte scene var han musikksjef i 2002–2010.

I Paris ble Ozawa kjent med komponisten Olivier Messiaen, og i 1983 ledet han urfremførelsen av Messiaens opera Saint François d’Assise på Parisoperaen.

Ozawa har regelmessig ledet konserter med japanske orkestre og har også dirigert opera i Japan. Han har fremført verker av japanske komponister, blant andre Toru Takemitsu.

Sammen med dirigenten Kazuyoshi Akiyama etablerte Ozawa i 1984 Saito Kinen-orkesteret (japansk, «Orkester til minne om Hideo Saitō»), som fra 1992 er fast orkester ved Seiji Ozawa Matsumoto Festival.

Ozawa etablerte i 2004 et årlig seminar for unge strykere, Seiji Ozawa International Academy Switzerland, i den sveitsiske byen Rolle. Blant lærerkreftene var Juilliardkvartettens grunnlegger Robert Mann og den japanske bratsjisten Nobuko Imai.

Ozawa dirigerte den fjernsynsoverførte Nyttårskonserten i Wien i 2002. Fra 2010 har han trappet ned på grunn av sykdom.

Den japanske forfatteren Haruki Murakami utga i 2011 boken Absolutely on Music: Conversations with Seiji Ozawa (engelsk utgave 2016), hvor Ozawa forteller om sitt arbeid med de forskjellige orkestrene i USA, Europa og Japan.

• Musikk i Japan