koreografi

Koreografi. Den klassiske balletten Svanesjøen ble koreografert 1895. Bildet viser en oppførelse fra 1970-årene.

Av /NTB Scanpix ※.

Koreografi er utforming av dans og dansernes bevegelser i overensstemmelse med musikk for å uttrykke en dramatisk handling og/eller for å danne et mønster av gruppens eller den enkelte dansers bevegelser. Musikken kan være utvalgt eller komponert for anledningen; balletter er ofte laget av et team av en koreograf og en komponist, for eksempel George Balanchine og Igor Stravinskij.

Faktaboks

uttale:
koreografˈi
etymologi:
av gresk ‘dans’ og -grafi

Historikk

I tidlige balletter var koreografien preget av hoffdansens konvensjonelle mønster; koreografien i egentlig forstand utviklet seg først etter Georges Noverres reformer på slutten av 1700-tallet. Den tidligste bevarte koreografi er Jean Daubervals (1742–1806) og Vincenzo Galeottis (1733–1816). Se også divertissementsballett og symfonisk ballett.

Notasjon

Tegn- eller notesystem for å nedtegne og bevare dans, kalles også ofte koreologi. Allerede på 1400-tallet eksperimenterte man i Spania med en form for «danseskrift», men det første system man kjenner nærmere, er Thoinot Arbeaus Orchésographie (1580, bearbeidet og utgitt av Cyril W. Beaumont 1925). Størst betydning blant tidligere systemer hadde R. A. Feuillets Chorégraphie, ou l'art d'écrire la danse (1700). Blant flere systemer på 1800-tallet kan nevnes russeren V. Stepanovs Alphabet des mouvements du corps humain (1891). Utbredt på 1900-tallet er Rudolf von Labans system, gjerne kalt labanotation, for nedtegnelse av alle slags bevegelser. Flere kjente klassiske kompanier bruker det såkalte Benesh Notation. Systemet har navn etter Rudolf og Joan Benesh, og har vært undervist fra 1962 ved deres egen skole, Institute of Choreology i London.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg