Bruno Walter

Faktaboks

Bruno Walter
Bruno Walter Schlesinger
født:
15. september 1876, Berlin, Tyskland
død:
17. februar 1962, Beverly Hills, California, USA
Bruno Walter med den amerikanske fiolinisten Camilla Wicks. Foto fra 1950-årene.
Bruno Walter og Camilla Wicks
Av .

Bruno Walter var en tysk dirigent og pianist, en av det 20. århundres betydeligste dirigenter. Han huskes særlig som en forbilledlig dirigent av wienerklassikerne, ikke minst Wolfgang Amadeus Mozart, og som forvalter av arven etter Gustav Mahler.

Bruno Walter var østerriksk statsborger fra 1911 og amerikansk statsborger fra 1946.

Pianist

Bruno Walter var født og oppvokst i Berlin. Foreldrene tilhørte byens jødiske middelklasse. I 1884 ble han, åtte år gammel, klaverelev ved Stern-konservatoriet i fødebyen. Året etter opptrådte han offentlig for første gang, og i 1889 var han for første gang solist med Berlinfilharmonien.

Dirigent

Berlinfilharmoniens konserter ledet av sjefdirigenten Hans von Bülow inspirerte Walter til å bli dirigent. Han debuterte som dirigent med en forestilling av Der Waffenschmied av Albert Lortzing ved operaen i Köln i 1894.

Walter hadde fra 1894 til 1896 læreår som kordirigent ved Operaen i Hamburg, hvor han møtte Gustav Mahler. På Mahlers anbefaling ble han i 1896 engasjert som kapellmester ved operaen i Breslau (nåværende Wrocław i Polen), og skiftet samtidig navn fra Schlesinger til Walter. Han var operadirigent i Bratislava 1897–1898, Riga 1898–1899 og Timişoara 1899–1900.

Walter ble utnevnt til dirigent ved Hoffoperaen i Berlin i 1900, men valgte i 1901 å bli assistent for Gustav Mahler i Wien. Han debuterte på Operaen i Wien med Verdis Aida. I disse årene ble han internasjonalt berømt. Blant annet ledet han forestillinger av Wagners Tristan og Isolde og The Wreckers av Ethel Smyth på Covent Garden i London.

Etter Mahlers død falt det på Walter å uroppføre Das Lied von der Erde i München i 1911 og den 9. symfonien med Wienerfilharmonien i 1912.

Walter var Generalmusikdirektor i München fra 1913 til 1922. Her ledet han en rekke Wagner-oppførelser, som var ekstra betydningsfulle siden Festspillene i Bayreuth var nedlagt i disse årene. Han uroppførte operaene Violanta og Der Ring des Polykrates av den unge Erich Wolfgang Korngold og Palestrina av Hans Pfitzner.

I 1923 innledet han engasjementer med både Gewandhaus-orkesteret i Leipzig og Concertgebouw-orkesteret i Amsterdam. Walter var fast engasjert ved Städtische Oper Berlin 1925–1929 og Gewandhaus-orkesteret 1929–1933.

Han bosatte seg i Wien, ble en sentral dirigent ved Festspillene i Salzburg og var kunstnerisk leder ved Wiener Staatsoper 1936–1938.

USA

Som jøde måtte Walter flykte med sin familie fra nazismen. Han bosatte seg i Los Angeles i 1939. I USA dirigerte han flere av de ledende orkestrene, blant andre Los Angeles-filharmonien, New York-filharmonien, Chicago Symfoniorkester og Philadelphia-orkesteret.

Han gjorde en bemerket debut på Metropolitan-operaen i 1941 med Kirsten Flagstad i hovedrollen i Ludwig van Beethovens Fidelio, et verk han hadde tilbakeført til Beethovens opprinnelige syngespillformat. Han ble tilbudt stillingen som sjefdirigent for New York-filharmonien, men valgte å være rådgiver og gjestedirigent i perioden 1947–1949.

Innspillinger

Blant Bruno Walters kjennetegn som dirigent er en varm glød, intensitet og sans for proporsjon. Han gjorde en rekke betydelige plateinnspillinger av hovedverker fra wienerklassisismen og romantikken, blant annet symfonier av Wolfgang Amadeus Mozart, Ludwig van Beethoven og Johannes Brahms.

Konsertopptakene og innspillingene av Gustav Mahlers hovedverker fra 1936 og fremover har stor interesse. I senere år gjorde han innspillinger med Columbia Symphony Orchestra, et orkester etablert av plateselskapet Columbia Records.

Komponist og forfatter

Ved Stern-konservatoriet tok Walter timer i komposisjon med Robert Radecke, og han var aktiv som komponist frem til omkring 1910. Verklisten teller to symfonier (den første uroppført i Wien i 1907), kammermusikk, kormusikk og sanger.

Han skrev musikk til skuespillet Kong Oidipus av Sofokles i en versjon ved Hugo von Hofmannsthal, som ble uroppført i regi av Max Reinhardt i München i 1910.

Walter var opptatt av musikkens plass i samfunnet og skrev bøkene Von den moralischen Kräften der Musik (1935) og Von der Musik und Musizieren (1957). Han skrev artikler om blant andre Ludwig van Beethoven, Anton Bruckner og Gustav Mahler.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Ryding, Erik og Rebecca Pechevsky: Bruno Walter: A World Elsewhere, 2001, isbn 978-0803290082, Finn boken
  • Walter, Bruno: Thema und Variationen — Erinnerungen und Gedanken, 1947, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg