Bruno Walter, tysk dirigent og pianist, en av det 20. århundres betydeligste dirigenter. Walter var østerriksk statsborger fra 1911 og amerikansk statsborger fra 1946. Han huskes som en forbilledlig dirigent av wienerklassikerne, særlig Mozart, og som forvalter av arven etter Gustav Mahler.

Walter var født i Berlin. I 1884 ble han, åtte år gammel, klaverelev ved Stern-konservatoriet i fødebyen. Året etter opptrådte han offentlig for første gang, og i 1889 var han for første gang solist med Berlinfilharmonien

Berlinfilharmoniens konserter ledet av sjefdirigenten Hans von Bülow inspirerte Walter til å bli dirigent. Han debuterte med en forestilling av Der Waffenschmied av Albert Lortzing ved operaen i Köln i 1894. Han hadde 1894–1896 læreår som kordirigent ved Operaen i Hamburg, hvor han møtte Gustav Mahler, og som operadirigent i Bratislava 1897–1898, Riga 1898–1899 og Timisoara 1899–1900.

Walter ble dirigent ved Hoffoperaen i Berlin i 1900, men valgte i 1901 å bli assistent for Gustav Mahler i Wien. Han debuterte på Hoffoperaen i Wien med Verdis Aida. I disse årene ble Walter internasjonalt berømt. Han dirigerte Tristan og Isolde og The Wreckers av Ethel Smyth på Covent Garden i London.

Etter Mahlers død falt det på Walter å uroppføre Das Lied von der Erde i München i 1911 og den 9. symfonien med Wienerfilharmonien i 1912.

Walter var Generalmusikdirektor i München 1913–1922 og ledet her en rekke betydelige Wagner-oppførelser. Han uroppførte operaene Violanta og Der Ring des Polykrates av den unge Erich Wolfgang Korngold og Palestrina av Hans Pfitzner. I 1923 innledet han engasjementer med både Gewandhausorkesteret i Leipzig og Concertgebouworkesteret i Amsterdam.

Walter var dirigent ved Städtische Oper Berlin 1925–1929 og Gewandhausorkesteret i Leipzig 1929–1933. Han bosatte seg i Wien, ble en sentral dirigent ved Festspillene i Salzburg og var kunstnerisk leder ved Wiener Staatsoper 1936–1938.

Som jøde måtte Walter flykte med sin familie fra nazismen. Han bosatte seg i Los Angeles i 1939. I USA dirigerte han flere av de ledende orkestrene, blant andre Los Angelesfilharmonien, New Yorkfilharmonien, Chicago Symfoniorkester og Philadelphiaorkesteret.

Han gjorde en bemerket debut på Metropolitanoperaen i 1941 med Kirsten Flagstad i  Beethovens Fidelio, et verk han hadde tilbakeført til Beethovens opprinnelige syngespillformat. Han ble tilbudt stillingen som sjefdirigent for New Yorkfilharmonien, men valgte å være rådgiver og gjestedirigent 1947–1949.   

Blant Bruno Walters kjennetegn som dirigent er varme, intensitet og sans for proporsjon. Han gjorde en rekke betydelige plateinnspillinger av hovedverker fra wienerklassisismen og romantikken, blant annet symfonier av Mozart, Beethoven og Brahms

Konsertopptakene og innspillingene av Mahlers hovedverker fra 1936 og fremover har stor interesse. I senere år gjorde han innspillinger med Columbia Symphony Orchestra, et orkester etablert av plateselskapet Columbia Records.

Ved Stern-konservatoriet tok Walter timer i komposisjon med Robert Radecke, og han var aktiv som komponist frem til omkring 1910. Verklisten teller to symfonier (den første uroppført i Wien i 1907), kammermusikk, kormusikk og sanger. Han skrev musikk til skuespillet Kong Oidipus av Sofokles i en versjon ved Hugo von Hofmannsthal, som ble uroppført i regi av Max Reinhardt i München i 1910.

Walter var opptatt av musikkens plass i samfunnet og skrev bøkene Von den moralischen Kräften der Musik (1935) og Von der Musik und Musizieren (1957). Han skrev artikler om blant andre Beethoven, Bruckner og Mahler. Thema und Variationen – Erinnerungen und Gedanken (1947) er en selvbiografi. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.