Overføring av en avdøds etterlatte formue til vedkommendes arvinger.

Formuen går normalt til  den nærmeste slekt og gjenlevende ektefelle. Fordelingen følger en arvetavle oppsatt i arveloven. Formue kan også gå til de arvelateren har innsatt i testament.  Retten til å disponere over sin formue ved testament er ikke uten begrensninger, idet slektninger i rett nedstigende linje (livsarvingene) har krav på en viss brøkdel av arven (pliktdel). Denne pliktdelsrett varierer fra land til land. I Norge er to tredjeparter av formuen til arvelateren pliktdelsarv for livsarvingene. Hver linje har dog ikke krav på mer enn 1 000 000 kr i pliktdelsarv. Er en livsarving død og etterlater seg mer enn 5 barn (arvelaters barnebarn) vil hvert barn ha krav på 200 000 kr, slik at denne linjens pliktdelsarv overskrider maksgrensen på 1 000 000 kr per linje.

Arvelater bestemmer over disposisjonen av sin formue ved å sette opp testament.

Hvem som er arveberettiget, bestemmes i henhold til lovens arvetavle, som bygger på det såkalte parentelsystemet. Arven går først til arvelaterens eget parentel, dvs. barn, barnebarn osv. Arvelaterens foreldre eller søsken arver således intet sålenge noen i arvelaterens parentel er i live. Innen parentelet arves etter linjer (det lineale parentelsystem), og enhver utelukker sine etterkommere. Lever alle arvelaterens barn, får således ikke barnebarna noe. Er et av barna død, deler dennes barn hans lott. Kjønnsforskjell tillegges ikke betydning; men før 1854 arvet sønner dobbelt så mye som døtre. Har ikke arvelateren avkom, tilfaller arven hans foreldre og deres parentel. Lever begge foreldre, deler de arven. Er en av foreldrene død, deler arvelaterens søsken den del forelderen skulle ha hatt. Er det ikke noen andre i live i foreldrenes parentel, arver den ene av foreldrene alt. Siste arveberettiget parentel er besteforeldrenes, og arven går ikke lenger enn til deres barnebarn (arvelaterens fettere og kusiner). Oldeforeldre og tremenninger er således ikke arveberettiget. Adoptivbarn og barn født utenfor ekteskap arver på linje med andre barn. Avdødes ektefelle arver en fjerdedel hvis det er livsarvinger, en halvdel hvis avdødes foreldre, søsken eller avkom av disse lever; ellers alt. Etter 1991 har imidlertid ektefellen et ubetinget krav på et beløp opp til 4 ganger folketrygdens grunnbeløp hvis avdøde har livsarvinger, og 6 ganger grunnbeløpet overfor andre arvinger. Dette kan ikke arvelateren endre ved testament. Fra 1. juli 2009 fikk også samboere som har, har hatt eller ventet barn med avdøde rett til arv svarende til 4 ganger folketrygdens grunnbeløp på dødstidspunktet. Denne arveretten kan kun begrenses ved testament som gjenlevende samboer har fått kunnskap om før dødsfallet.

En myndig arving kan med bindende virkning for seg og sine arvinger gi avkall på arv. Retten til å ta arv kan tapes hvis arvingen er skyld i arvelaterens eller en annen arvings død, jfr. arveløsgjørelse. Salg eller pantsettelse av arv som ikke er falt, er ikke gyldig. Etter arvefallet kan arven fritt avhendes.

De nærmere regler om arv er gitt i arveloven av 3. mars 1972. Norsk rett bygger på den private arverett.

Forskudd på arv, se arveforskudd.

Beskatning av arv, se arveavgift og arvemelding.

Gjennomføring av arveoppgjør, se skifte.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.