Katti Anker Møller

Katti Anker Møller ble født og vokste opp på Sagatun på Hamar, hvor hennes far, Herman Anker, hadde grunnlagt og drev Norges første folkehøyskole. Hun fikk ta del i et aktivt og stimulerende miljø, preget av frilynt kristendom og diskusjoner om kvinnesak, venstrepolitikk og demokrati.

Katti var nummer fire av ti søsken. Moren, Mix Anker, døde 50 år gammel, etter å ha født 10 barn. Livet hennes var de siste årene preget av angst for nye graviditeter, og dette ble en viktig bakgrunn for Katti Anker Møllers engasjement for seksualopplysning og prevensjon.

Etter middelskolen fikk Katti et syv måneders opphold i Frankrike hos venner av familien. Så tok hun offentlig lærerinneeksamen i Kristiania. 20 år gammel giftet hun seg med fetteren Kai Møller. Han var godseier på Thorsø Herregård i Østfold, og hun ble husfrue for en storgård med flere husmannsplasser og mange ansatte. Hun kom tett inn på husmannskonenes strev med mange barn, og opplevde at hushjelper ble uønsket gravide og grepet av «sort fortvilelse».

I 1900 brant Thorsø Herregård ned til grunnen, og måtte gjenoppbygges. Samme år ble Kai Møller valgt til stortingsrepresentant for Venstre, og familien flyttet for en tid til Oslo. Katti Anker Møller begynte med dette sitt politiske virke, og kjempet uavbrutt for sine saker i nesten 30 år.

Katti Anker Møller og Kai Møller fikk barna Tove Mohr (1891), Edvard (1893) og Mix (1896).

Sammen med avholdsorganisasjonen Det Hvite Bånd i Kristiania, begynte hun i 1901 å samle inn penger til et hjem for ugifte mødre og deres barn. Det førte til en hard debatt i kvinnesakstidsskriftet Nylænde. Mange mente at Møller ikke burde «sy puter under synden». Andre støttet opp. I 1902 kunne det første hjemmet åpnes, i 1907 det neste. Kritikken forstummet etter hvert.

Møller mente veldedighet og frivillig arbeid ikke var nok. Målet måtte være offentlig ansvar og rettferdige lovbestemmelser. Sammen med svogeren Johan Castberg, utarbeidet og kjempet hun gjennom de lovene som ble kjent som De castbergske barnelover.

Samarbeidet med Castberg tok til i 1901, da hun støttet opp om det første lovforslaget fra Castberg i en artikkel i Nylænde. Siden fulgte hun opp med flere artikler og foredrag på 70 steder Norge rundt, langs kysten og i innlandet. Da Castberg utarbeidet proposisjonen om barnelovene i 1909, var han i stadig kontakt med Katti Anker Møller, som kommenterte og kom med forslag. Da loven ble vedtatt i 1915, satt hun på stortingsgalleriet og hørte på.

I 1915 holdt Møller foredraget «Moderskapets frigjørelse». Her innledet hun kampen for «det frivillige moderskap». Hun argumenterte for å fjerne § 245 i straffeloven, som fastsatte fengselsstraff for fosterfordrivelse. Samtidig gikk hun inn for å skaffe kvinnene kunnskaper om prevensjon, barsel og moderskap. Forslaget om å avkriminalisere abort vekket så stor motstand at Møller la det til side.

Arbeidet for mødrehygiene, seksualopplysning og prevensjon fortsatte. Det var også meget vanskelig. Bruk av prevensjon fikk ingen støtte i middelklassens kvinnebevegelse. Barnebegrensning måtte bare skje på «naturlig» måte, og helst gjennom avholdenhet. I arbeiderkvinneforeninger og i Arbeiderpartiets kvinneforbund var det derimot stor interesse for saken.

I 1908 oppfordret Møller Norske Kvinners Nasjonalråd til å få skrevet og publisert en bok om seksualkunnskap, beregnet på undervisning av ungdom. Resultatet ble Kristiane Skjerves bok Sundhetslære for unge kvinder, utgitt i 1916. Boka ble utgitt i stadig nye opplag, og var lenge den eneste boka om seksualkunnskap til bruk i skolen.

En del av Møllers program var kontroversielt, men mye vant også stor tilslutning. Det gjaldt mange ulike tiltak for å bedre forholdene for mødre og barn. Møller gikk inn for obligatorisk husstellundervisning i folkeskolen, riktignok med seksualundervisning. Hun arbeidet for profesjonalisering av sykepleier- og jordmorutdanning. I 1907 støttet hun initiativet til å opprette Statens lærerinneskole i husstell på Stabekk. Senere fulgte hun opp dette som medlem av den statlige «Stabækkomitéen» av 1916. Den gikk blant annet inn for å innføre mødrefag med småbarnsstell.

I 1916 var Møller formann og drivkraft i komitéen som arrangerte den store Barselhjemsutstillingen i Oslo. Hensikten med denne, var å formidle kunnskaper om ernæring, hygiene, fødsler og barnestell. Målet var også å få opprettet kommunale føde- og barselhjem. Møller mente at alle fødsler burde skje på klinikk. Det var løpende, opplysningsbaserte foredrag om disse temaene. Utstillingen inneholdt historiske og samtidige gjenstander fra hele landet, fotografier, plansjer og brosjyrer. Et populært innslag var en rekonstruksjon av en fødsel i et «elendighetsrom» og i en topp moderne fødestue.

Barselhjemsutstillingen var en publikumssuksess. Med bidrag fra staten ble den senere sendt på turné til byer over hele landet. Møller var med som leder, foredragsholder og inspirator.

I 1919 holdt Møller sitt neste store foredrag, «Kvindernes fødselspolitik». Her hevdet hun at staten måtte gi småbarnsmødre lønn for sitt arbeid. På den måten kunne de bli økonomisk uavhengige, og dermed frigjøre seg fra de patriarkalske og undertrykkende forholdene i ekteskapet. For å tvinge fram mødrelønn, måtte barns liv bli mer verdifulle. «Varen» småbarn måtte bli knappere, slik at den steg i verdi. Det forutsatte at kvinnen ikke måtte føle seg forpliktet eller tvunget til et samleie hun ikke ønsket, og at hun selv kunne kontrollere antall barn ved hjelp av prevensjon.

Igjen ble Møller møtt med massiv kritikk. Mange var opprørt over ordvalget og tonen i foredraget, som de syntes var kynisk og rå. De mente dessuten at både ekteskapet og barna var en privatsak, som ikke måtte skitnes til ved å trekkes inn i den offentlige sfæren. Støtte til Møller kom fra kvinner i Arbeiderpartiet. Fra nå av samarbeidet Møller for det meste med arbeiderbevegelsens kvinner.

Sammen med Johan Castberg kjempet Møller fram en ordning med mødreforsikring alt i 1909. Den ga gravide rett til økonomisk støtte før og etter fødselen, så fremt de eller deres menn var registrert i trygdekassen. I 1920 ble morstrygd vedtatt i Oslo kommune. Saken ble reist av Fellesstyret for Arbeiderpartiets kvinneforeninger i 1917. Den var inspirert av Katti Anker Møllers arbeid, og hun var også med på å utforme lovforslaget. En liknende ordning ble senere innført i en rekke andre kommuner. En form for mødrelønn på statlig nivå ble realisert i form av barnetrygden, som ble innført i 1946. Denne trygden gikk til alle barn, og ble utbetalt til mødrene.

I 1921 kom brosjyren «Et brev til de strævsomme mødre» av Marie Carmichael Stopes, oversatt fra engelsk og bearbeidet for norske forhold av Katti Anker Møller. Den var utgitt av Det norske Arbeiderpartis Forlag. I dette lille heftet finnes informasjon om seksualitet, befruktning og prevensjon. Blant annet gir det en nøyaktig beskrivelse av hvordan et pessar virker og hvordan man setter det inn. Brosjyren ble solgt i mange tusen eksemplarer, og la grunnlaget for å finansiere det første Mødrehygienekontoret.

Mødrehygienekontoret i Oslo ble åpnet i 1924, med støtte fra kvinner i arbeiderbevegelsen. Katti Anker Møller var selv styreleder de to første årene. Kontorets oppgave var å undervise i og selge eller dele ut preventive midler. Det skulle også veilede i svangerskapshygiene, spedbarnstell og ernæring, og hjelpe til med å skaffe praktisk og rimelig spedbarnsutstyr.

Dette var starten på en bevegelse for seksualopplysning. 13 mødrehygienekontorer ble opprettet utover landet før andre verdenskrig.

• Katti Anker Møller i Norsk biografisk leksikon
• Kvinners rettigheter i Norge fra 1814 til 1913
• Kvinners rettigheter i Norge fra 1913 til 1940

• Se Tove Mohr fortelle om Katti Anker Møller på NRK: Urfeministen Katti Anker Møller (5:30 min)
• Les talen Moderskabets frigørelse fra 1915 på Virksomme ord
• Les talen Kvindernes fødselspolitik fra 1919 på Virksomme ord
• Karl Evangs minneord om Katti Anker Møller på Virksomme ord

• Blom, Ida og Sølvi Sogner: Med kjønnsperspektiv på norsk historie. Fra Vikingtid til 2000-årsskifter, 1999, isbn 82-465-0579-4, Finn boka
• Haavet, Inger Elisabeth, red.: Katti Anker Møller : mødrenes forkjemper 125 år, 1994, isbn 82-992330-7-0, Finn boka
• Hake, Hanna Barth: Ikke bare en kvinnesakskvinne. Katti Anker Møllers arbeid sett i lys av det tidlige 1900-tallets hygieniske folkeopplysningsbevegelse. Hovedoppgave i idéhistorie, UiO 2004, Finn oppgaven
• Lønnå, Elisabeth: Stolthet og kvinnekamp. Norsk Kvinnesaksforenings historie fra 1913, 1996, Finn boka
• Mohr, Tove: Katti Anker Møller – en banebryter, 1968, Finn boka