Solidaritet er en følelse av samhørighet og samhold mellom individer eller grupper av individer. Begrepet er særlig blitt brukt i forbindelse med faglig og politisk kamp blant arbeidere og politiske organisasjoner på venstresiden, og i forbindelse med støtte til undertrykte folk i andre land, ikke minst den såkalte «tredje verden».
Émile Durkheim
I sosiologien ble begrepet særlig kjent gjennom Émile Durkheim. Han anså solidaritet som en nødvendig forutsetning for at et samfunn skulle bestå, og beskrev to typer av solidaritet: mekanisk og organisk. Mekanisk solidaritet kjennetegner tradisjonelle samfunn, hvor arbeidsdeling er lite utviklet, hvor storfamilie og tette samfunn dominerer. Organisk solidaritet kjennetegner samfunn med større grad av arbeidsdeling og differensiering, der nettopp yrkesspesialiseringen skaper en følelse av gjensidig avhengighet mellom samfunnsmedlemmer, som hver for seg har ulike oppgaver.
Durkheim mente at livet i store grupper var like naturlig som livet i små grupper, og at organiske former for solidaritet ville erstatte en tradisjonell mekanisk solidaritet i moderniteten, men også at slik mekanisk solidaritet ville eksistere. For Durkheim er mekanisk solidaritet en form for sosial integrering av medlemmer i et samfunn som har felles verdier og overbevisninger, inn i det han kaller en «kollektiv bevissthet» som fungerer internt i enkeltmedlemmer for å gjøre dem i stand til å samarbeide.
Durkheim bruker begrepet «mekanisk», og trekker på en metafor fra fysikken, for å tenke på folk som blir koblet sammen ved interne krefter, som dem som forårsaker at molekyler forbinder seg til hverandre til fast stoff. Han etablerer organisk solidaritet som en kontrast, der sosial integrasjon oppstår ut fra enkeltpersoners behov for hverandres tjenester. I et samfunn preget av organisk solidaritet, vil vi finne en større arbeidsdeling, mellom personer som er avhengige av hverandre, men differensiert, som ulike organer i en levende kropp. Samfunnet er i mindre grad avhengig av å tvinge ensartede regler på alle mennesker, men snarere av å regulere forholdet mellom ulike grupper og personer, for eksempel gjennom økt bruk av kontrakter og lover.
Store norske leksikon
Kommentarer (1)
skrev Erik Høglien
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.