Frede Castberg, født i Vardal, norsk jurist, sønn av Johan Castberg. Dr. juris 1921. Konsulent i Utenriksdepartementet fra 1925, professor 1928–63 og rektor ved Universitetet i Oslo 1952–58. President for kuratoriet i Folkerettsakademiet i Haag 1962–76.

Castbergs forfatterskap dekker vide områder av rettsvitenskapen, især forfatningsrett, forvaltningsrett og rettsfilosofi. Castberg markerte seg også som folkerettsteoretiker og ved praktisk deltagelse på Norges vegne i internasjonale forhandlinger og organisasjoner m.m. I rettsfilosofien var hans innsats preget av et ideologisk livssyn, forankret i troen på objektive normer. Castberg forente sitt idégrunnlag med en praktisk realitetssans som kom klart til syne både i hans forfatterskap og f.eks. i hans arbeid for å sikre de andre samfunnsvitenskaper den plass de fortjener ved siden av den mer tradisjonelle juridiske teori. Han stod således bak innføringen av statsvitenskap som fag ved Universitetet i Oslo.

Blant hans bøker er: Norges statsforfatning (2 bd., 1933), Folkerett (1937), Rettsfilosofiske grunnspørsmål (1939, eng. utg. 1957), Norge under okkupasjonen; rettslige utredninger 1940–1943 (1945), Freedom of Speech in the West (1960), La philosophie de droit (1970), Den europeiske konvensjon om menneskerettighetene (1971), Minner om politikk og vitenskap fra årene 1900–1970 (1971), Rett og revolusjon i Norge (1973).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.