Kjelsberg hadde en stor arbeidskapasitet, og var også et av medlemmene av den norske regjeringsdelegasjonen til den internasjonale arbeidskonferansen (ILO – Washingtonkonferansen) i 1919, og den første kvinnen som talte der. Fra 1921 til 1934 var hun den norske regjerings representant på møtene til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) i Genève.
Hun hadde et stort nettverk, også internasjonalt, og besøkte Det hvite hus flere ganger, blant annet for å diskutere arbeidervern med Eleanor Roosevelt. I tillegg påtok hun seg tunge verv i internasjonale kvinnesaksorganisasjoner, som for eksempel International Council of Women (ICW), hvor hun var nestleder i 1926–1938.
På 1920-tallet var det mange som ønsket at hun skulle bli sosialminister i regjeringen til venstrepolitiker Johan Ludwig Mowinckel, men regjeringen hans inkluderte ikke kvinner.
I 1935 ble hun utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden, «for allmennyttig virksomhet».
Hun var også engasjert i vanskeligstilte menneskers problemer, og lanserte blant annet en plan for et hjem for kvinnelige voldsofre i Drammen. Selv skulle hun aldri oppleve at ideen ble realisert, men i 1980 åpnet Betzy Krisesenter i Drammen.
Betzy Kjelsberg døde 3. oktober 1950, bare få uker før hun skulle fylt 84 år. I 1956, på 90-årsdagen for hennes fødsel, ble det avduket et minnesmerke av billedhuggeren Maja Refsum ved Akerselva.
Hun har også fått flere veier oppkalt etter seg, blant annet Betzy Kjelsbergs gate på Åssiden i Drammen. I 1993 ble hun hedret på et frimerke. Hun er oldemor til Siv Jensen og Nina Jensen.
I ettertid er Kjelsberg mest kjent som Norges første kvinnelige fabrikkinspektør. Hun tillegges en stor del av æren for at arbeidsforholdene i industrien ble bedre på begynnelsen av 1900-tallet, blant annet med innføringen av 8-timersdag, lønnet fødselspermisjon og forbud mot barnearbeid.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.