Kvalsund - tidligere kommune

Faktaboks

Landareal
1 739 km²
Innbyggertall
988 (2019)
Administrasjonssenter
Kvalsund
Fylke
Troms og Finnmark (fra 01.01.2020, tidligere Finnmark)
Målform
bokmål
Kommunenummer
2017 (fram til 2020)
Høyeste fjell
Seilandsjøkelen, Nuortageašjiehkki (986 moh.)

Kommunevåpen

Kvalsund. Stalloen, en bautalignende stein som var samisk offersted i førkristen tid. Kvalsundbrua i bakgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Kvalsund var en kommune i Finnmark fylke. Den ble slått sammen med Hammerfest i 2020 og ble samtidig en del av Troms og Finnmark fylke. Sammenslåingen var del av en landsomfattende kommunereform.

Kvalsund ligger sørøst for Hammerfest. Storparten av kommunen lå på fastlandet øst for Sammelsundet–Kvalsundet–Vargsundet og mellom Revsbotn i nord og Store Lerresfjord i sør. Dessuten omfattet Kvalsund kommune de sørøstlige 128 km2 av Kvaløya og de østlige 84 km2 av Seiland.

Natur

Landskapet i Kvalsund preges av fjellvidder på 500–700 meter over havet som nyttes til sommerbeite for kautokeinorein. En rekke små, forgrenede vassdrag skjærer gjennom landskapet. Kysten er bratt men er beskyttet blant annet av øyene Kvaløya og Seiland. Repparfjorden er den eneste betydelige fjorden i Kvalsund. Seilandsjøkelen på grensen mot Hammerfest og Alta kommuner er den tidligere kommunens høyeste punkt på 985 meter over havet.

Berggrunnen i Kvalsund består av gneis som tilhører Øst-Finnmarks grunnfjellsområde. Sandstein og skifre i Raipasformasjonen ligger blottet sør for Repparfjorden. På Seiland opptrer også gabbro av kaledonsk alder. Det vokser frodig skog. Stabbursdalen nasjonalpark ligger lengst i sørøst i den tidligere kommunen.

Bosetning

Tyngden av bebyggelsen i den gamle kommunen lå i administrasjonssenteret Kvalsund ved Kvalsundet og i den sjøsamiske bygda Kokelv innerst i Revsbotn. Ellers var bebyggelsen ved sammenslåingen spredt langs strendene hvor fjellene ikke stuper rett ned i sjøen.

Næringsliv

Den tidligere kommunens næringsliv var i stor grad basert på fiskeriene. Utenom fiske, tilvirking og omsetning av fisk var det ved sammenslåingen en del virksomhet i tilknytning til reisetrafikk, spesielt på Skaidi.

Kobberforekomster sør for Repparfjorden ble drevet frem til 1931. Driften ble gjenopptatt i 1970-årene, men er nedlagt.

Ved sammenslåingen hadde 37 prosent av de yrkesaktive arbeid utenfor kommunen, hovedsakelig i Hammerfest. Det er flere lakseelver. Den tidligere kommunen hadde to kraftverk i Porsaelva på østsiden av Vargsundet.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Kvalsund kommune hørte til Finnmark politidistrikt, Hammerfest tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen var med i regionrådet Vest-Finnmark regionråd sammen med Alta, Hammerfest, Hasvik, Loppa, Måsøy og Nordkapp.

Kvalsund kommune tilsvarte de to soknene Kokelv og Kvalsund i Hammerfest prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Kvalsund til Hammerfest fogderi i Finmarkens amt.

Delområder og grunnkretser i Kvalsund

For statistiske formål var Kvalsund kommune inndelt i ett delområde med til sammen 9 grunnkretser: Komagnes/Neverfjord, Stallogargo, Kvalsund, Halsen, Repparfjordfjellet, Indre Repparfjord/Erdal, Klubben, Revsneshamn og Kokelv/Selkop.

Historikk og kultur

I Leirbukt lå tidligere en steinblokk med en 2500 år gammel helleristning som forestiller en båt og tre elger. Steinblokken er flyttet til Kvalsund tettsted. Ved Rv. 94 vest for Stállogárggu er Akkanjargstabba (Kjerringnesstabben), også kalt Stalloen. Dette er en bautalignende stein som var samisk offersted i førkristen tid. Kvalsund kirke er ei langkirke i tre som er bygd i 1892/1935. Kirka er eneste bygning i kommunen som ikke ble brent under krigen.

I Kokelv finnes sjøsamisk museum og kirke. Kirken ble bygd i 1960 som et soningstegn fra den tyske stat for brenningen av Finnmark under andre verdenskrig.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent 1987) hadde tre sølv laks stilt i trepass mot en blå bakgrunn som viste til fiske som næring og hobby.

Navn

Navnet kommer av dyret ‘hval’.

Ekstern lenke

Litteratur

  • Jacobsen, Ragnvald: Kvalsund i Finnmark : bygdebok om Kvalsunds folk og forhold, 1989.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg