Gate- og vegbelysning, den offentlige belysning av gater, veger og plasser i byer og tettbebygde strøk. Det er også vanlig at motorveger og enkelte strekninger på andre viktige veger har belysning.

Foruten vanlige gassfylte lyspærer brukes i stor utstrekning kvikksølvdamplamper og lav- og høytrykks natriumlamper. Lavtrykknatriumlamper brukes spesielt mye på veier med stor trafikk, det gul-oransje monokromatiske lyset som disse gir, har et spesielt høyt lysutbytte. Med stadig mer fokus på ENØK er LED-lamper nå på full fart inn som vei- og gatebelysning, hvor de i første rekke erstatter glødelamper og kvikksølvdamplamper. Høyt lysutbytte, lavt energiforbruk og spesielt lang levetid er LED-lampenes store fortrinn.

Gatebelysning fantes allerede i antikkens Roma i form av oljelamper ved husportene. Det drøyde til 1300-tallet før oljelamper begynte å bli vanlig i middelalderens Europa. Gjennomført offentlig gatebelysning i europeiske byer ble tatt i bruk i Paris i 1667, Amsterdam 1669, Hamburg 1675, Haag 1678, København 1681, Berlin 1682, Wien 1687, London 1739.

I Norge var hornlykter den første måte å belyse gatene på. Disse måtte borgerne ved offentlige påbud stille i vinduene som vendte mot gatene (1524). De ble avløst av bek- og tjærefakler anbrakt ute i selve gaten (1558). På 1700-tallet bevilget bykassen i Oslo et beløp til anskaffelse av tranlamper (koler), og det ble ansatt en egen lykteinspektør.

Bruken av petroleum satte fart i utviklingen av oljelykter. Bruk av steinkullgass til belysning resulterte i mer gatebelysning i byene, som etter hvert fikk egne gassverk. Gasslyktene ble som regel anbrakt på fortauene langs kantsteinen. Gassbelysning ble innført i London 1814, Göteborg 1846, Oslo 1848, Stockholm 1853 og København 1857.

Oppfinnelsen av den elektriske buelampen og senere glødelampen med stadig større lysstyrker ga nye og store muligheter for utvikling av gatebelysning. I begynnelsen av 1900-tallet fortrengte det elektriske gatelyset etter hvert gasslysene.

Tenning og slokking av elektrisk gatelys foregikk opprinnelig for hånd. Etter hvert gikk man over til å bruke automatiske tidsbrytere som ble regulert én gang i uken. Senere kom automatisk tenning og slokking ved hjelp av fotoceller, som igjen ble avløst av sentral styring fra en gatelyssentral. I 1970-årene ble datateknikk tatt i bruk i overvåkingen av gatelyset.

Hammerfest var den første norske by som fikk elektrisk gatelys, etter en brann i 1890. Oslo var den første hovedstad i Europa som elektrifiserte gatelyset (1929).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.