Gatebelysning, den offentlige belysning av gater og plasser i byer og bymessige strøk. Foruten vanlige gassfylte lyspærer brukes i stor utstrekning kvikksølvdamplamper, lav- og høytrykks natriumlamper. Lavtrykknatriumlamper brukes spesielt mye på veier med stor trafikk, det gul-oransje monokromatiske lyset har spesielt høyt lysutbytte. Med stadig mer fokus på ENØK er LED-lamper nå på full fart inn som vei- og gatebelysning hvor de i første rekke erstatter glødelamper og kvikksølvdamplamper. Høyt lysutbytte, lavt energiforbruk og spesielt lang levetid er LED-lampenes store fortrinn.

Gatebelysning fantes allerede i antikkens Roma i form av oljelamper ved husportene. Det drøyde til 1300-tallet før oljelamper begynte å bli vanlig i middelalderens Europa. Ordnet gatelys ble for europeiske byer innført i Paris 1667, Amsterdam 1669, Haag 1678, Hamburg 1675, Berlin 1682, København 1681, Wien 1687, London 1739.

I Norge var hornlykter den første måte å belyse gatene på. Disse måtte borgerne ved offentlige påbud stille i vinduene som vendte mot gatene (1524). De ble avløst av bek- og tjærefakler anbrakt ute i selve gaten (1558). På 1700-tallet bevilget bykassen i Oslo et beløp til anskaffelse av tranlamper (koler), og det ble ansatt en egen lykteinspektør.

Bruken av petroleum satte fart i utviklingen av oljelykter. Bruk av steinkullgass til belysning resulterte i mer gatebelysning i byene, som etter hvert fikk egne gassverk. Gasslyktene ble som regel anbrakt på fortauene langs kantsteinen. Gassbelysning ble innført i London 1814, Göteborg 1846, Oslo 1848, Stockholm 1853 og København 1857.

Oppfinnelsen av den elektriske buelampen og senere glødelampen med stadig større lysstyrker ga nye og store muligheter for utvikling av gatebelysning. I begynnelsen av 1900-tallet fortrengte det elektriske gatelyset etter hvert gasslysene.

Tenning og slokking av elektrisk gatelys foregikk opprinnelig for hånd. Etter hvert gikk man over til å bruke automatiske tidsbrytere som ble regulert én gang i uken. Senere kom automatisk tenning og slokking ved hjelp av fotoceller, som igjen ble avløst av sentral styring fra en gatelyssentral. I 1970-årene ble datateknikk tatt i bruk i overvåkingen av gatelyset.

Hammerfest var den første norske by som fikk elektrisk gatelys, etter en brann i 1890. Oslo var den første hovedstad i Europa som elektrifiserte gatelyset (1929).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.