Gammeltorv, byens eldste torv, knutepunkt for landverts forbindelse mellom Sjælland og Havn.

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Københavns kjerne er landsbyen Havn omkring det nåværende Gammeltorv, som kong Valdemar den store i 1167 skjenket biskop Absalon i Roskilde. Absalon lot bygge et borganlegg på Slotsholmen og omgav bebyggelsen med en voll og grav. Borganlegget fra 1100-tallet er synlige under Christiansborg. I 1186 gav Absalon byen til bispestolen i Roskilde; den ble nå et kirkelig sentrum, og dens voksende betydning fremgår av at den tre ganger ble plyndret og ødelagt av hanseatene.

Fra 1170 er stedet kjent som Købmandshavn. København fikk byrettigheter i 1254. I 1416 overtok kongen makten i byen etter biskopen og gjorde den til Danmarks hovedstad og militære sentrum. I 1422 bekreftet og utvidet Erik av Pommern byens rettigheter. Det samme gjorde Christoffer av Bayern i 1434. I 1479 fikk byen universitetet Københavns universitet.

De oldenburgske kongene søkte på alle måter å hjelpe opp København, fremfor alle Christian 4, som både oppførte nye praktbygninger, regulerte gatene og tok seg av næringslivet. I 1658–1659 forsøkte svenskene forgjeves å erobre byen.

Det var imidlertid først etter innføringen av eneveldet i 1660 at København for alvor ble «kongens by». Hoffet ble mye større, administrasjonen vokste, flåten ble sterkt utvidet og byen utbygd som festning. Enevoldskongene ønsket at København skulle bli en både rik og representativ hovedstad med tallrike monumentalbygninger og et velstående borgerskap, som derfor fikk utstrakte privilegier.

I 1782 ble København herjet av en brann som ødela det vesentligste av middelalderbebyggelsen. Under den lange fredsperioden på 1700-tallet vokste den jevnt, men så kom Napoleonskrigene og det britiske bombardementet i 1807. Nå fulgte en rekke fattige år frem til 1830, da det på nytt begynte å gå fremover. Fra 1870 økte tempoet i denne økonomiske utviklingen. Under den tyske okkupasjonen i 1940–1945 slapp byen stort sett heldig fra det, selv om enkelte bygninger ble skadd eller ødelagt ved sabotasjeaksjoner, tysk motterror og britiske flyangrep.

Etter andre verdenskrig fortsatte befolkningsøkningen, men etter et høydepunkt på rundt 768 000 innbyggere i 1950 har folketallet i København kommune sunket på grunn av stor utflytting til nabokommunene. I 2010 var innbyggertallet omtrent 528 000.

Folketallet i Stor-København (bykjerne og forstadskommunene) passerte 1 million omkring 1940, og steg frem til midten av 1970-årene. Hovedstadsområdet hadde rundt 1,4 millioner innbyggere i 1975, og 1,7 millioner innbyggere i 2010.

  • Cedergreen Bech, Sv. m.fl., red.: Københavns historie, 1980-83, 6 b., isbn 87-01-51541-1, Finn boken
  • Lind, Olaf & Annemarie Lund: Arkitektur guide København, 3. rev. udg., 2005, isbn 87-7407-334-6, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.