Theodor Severin Kittelsen

Theodor Severin Kittelsen, født i Kragerø, norsk maler og tegner. Begynte 1874 på Wilhelm von Hannos tegneskole i Oslo og studerte 1876–79 ved akademiet i München. Etter opphold i Oslo og Kragerø tilbrakte han vinteren 1882–83 i Paris og slo seg 1883 igjen ned i München. I 1887 kom han hjem for godt og bodde de neste to år på Skomvær fyr i Lofoten.

Allerede i München-tiden hadde han funnet utløp for sitt lune og sin overveldende fabuleringsevne i groteske tegninger og i enkelte Böcklin-inspirerte oljemalerier som Glede av barnene (1878). Samtidig prøvde han seg på moderne, realistisk samfunnsskildring med det dyktig komponerte Streik (1879), det første norske maleri med emne fra arbeiderbevegelsen. I 1881 malte han Vasstroll (Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo) og kom dermed inn på de norske folkeeventyrs uuttømmelige rikdom av motiver. Året etter fikk Erik Werenskiold ham med på illustreringen av Asbjørnsen og Moes folkeeventyr (1883–87), og her fikk han full utløsning for sin merkelige skikkelsesdannende evne, som gjør selv det usannsynligste virkelig og nærværende. Årene i Lofoten, i nær kontakt med en veldig og skiftende natur, modnet ham som fantasikunstner. Han malte her det store oljebildet Ekko (1888) og arbeidet på tegningseriene Fra Lofoten (1890–91) og Troldskab (1892). Tekst og bilder går her intimt sammen, og han viser seg som en fin naturlyriker og malende ordkunstner. Hele nordlandsnaturen i storm og stille stiger frem for oss, og folkefantasiens vesener springer direkte frem av naturgrunnen i frodig fantasiflukt.

Etter at Kittelsen igjen hadde slått seg ned sørpå (Skåtøy, Hvitsten, Eggedal, Sigdal), tolket han gjerne romantisk drømmende naturstemninger i akvarellens og pastellens, blyant- og kulltegningens myke toner, slik som i illustrasjonene til De 12 villender o.a. eventyr, i Jomfrulandserien (1893) og Tirilil Tove (1900). Småborger-harselas preger skildringen i Fra livet i de smaa forholde (1889–90) og Glemmebogen (1892), mens tegningene til den greske Homerparodi Krigen mellom froskene og musene (1885) og Har dyrene sjæl? (1894) i dyrefabelens form gir humoristiske situasjoner fra menneskelivet. Grøssende uhygge og storladen naturpatos fyller Svartedauen (1900), kanskje Kittelsens ypperste diktning. Han har også illustrert Gabriel Djurklous svenske folkeeventyr (1887), Mathias Skeibroks Sandfærdige skrøner (1891 og 1894) og Johan H. Wessels dikt (1896). Sine siste år bodde han i Vestre Aker og fra 1912 på Jeløy. Hans livfulle erindringer Folk og trold; minder og drømme utkom 1911, fulgt av Løgn og forbandet digt (1912). En større samling av hans arbeider utkom 1945 under tittelen T. K. i tekst, tegninger og malerier (2. utg. 1957).

Theodor Kittelsens hjem Lauvlia ved Soneren, Sigdal, er dekorert med kunstnerens egne utskjæringer og malte motiver. Peisestua er bevart originalt, og resten av miljøet er gjenskapt. Atelieret har nye temautstillinger av Kittelsens originalmalerier hvert år. Stabburet er Barnas Hus, her finnes modeller av leker Kittelsen laget til sine barn. Åpnet for publikum 1995.

• Theodor Kittelsen – utdypning (NBL-artikkel)
• Anbefalt litteratur