Arnold Böcklin, sveitsisk-tysk maler. Studerte først under Schirmer i Düsseldorf og under Calame i Genève, ble påvirket i Paris av Poussins og Corots idealiserende kunst. Et opphold i Italia 1850–57 videreutviklet hans interesse for den ideale landskapskunst. Han arbeidet ikke direkte etter naturen, men med oppsamlede inntrykk. Ved forenkling og kontrastvirkninger strebet han etter å gjengi et landskaps karakter og stemning i konsentrert form og oppnådde derved også en intens virkning. Sine landskaper befolker han med mytiske naturvesener: fauner, nymfer, tritoner, najader osv., som i kraft av hans fantasi blir troverdige levende naturpersonifikasjoner.

Malerisk står hans tidlige naturstudier hvor de små figurer nærmer seg staffasjen, høyere enn hans senere bilder. Hans kunst fant lenge bare påskjønnelse hos et mindretall, f.eks. mesenen grev Schack i München. Schackgalleriet og Baselgalleriet har de største samlinger av Böcklins bilder.

Med sin harde koloritt og plastiske formgivning står han som en typisk representant for klassisk senromantikk, som spilte en stor rolle i Tyskland som motsetning til realismen. I 1890-årene nøt han stor popularitet, og bl.a. Edvard Munch var opptatt av ham, uten at det reflekteres i hans kunst.

Til Böcklins mest yndede og karakteristiske bilder hører hans mange idyller fra havfolkets, tritonenes og najadenes verden; dessuten Villa am Meer (1864) og Toteninsel (1880). Meget populære er fremdeles Gefilde der Seligen (1878) og Heiliger Hain (1883).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.