Askeladden og prinsessa
Askeladden som fikk prinsessa til å løgste seg. Illustrasjon av Erik Werenskiold (1896).
Askeladden og trollet
Askeladden som kappåt med trollet. Illustrasjon av Theodor Kittelsen.

Askeladden er de norske folkeeventyrenes idealskikkelse, den skjulte kraft, som tilsynelatende dum og døsig venter til den rette tid kommer. Da seirer han, den yngste og foraktede, i alle prøver og vinner kongsdatteren og halve riket.

Navnet

Navnet Askeladden er alminneligst på Østlandet; det er blitt kjent gjennom Asbjørnsen og Moes eventyrgjengivelser. På folkemunne lyder det oftest Oskeladd, som har samme betydning som sideformene Oskelabb, Oskelamp, Oskefot, hvis siste ledd alle betyr en ladd eller en sokk, i motsetning til skotøy. Et annet alminnelig navn er Oskunge, askebarn, som stemmer med det svenske Askungen. Det eldste navnet, som er utbredt over hele landet, er det fellesnordiske Oskefis eller Askefis. Ingen av disse navnene brukes i Norge om den kvinnelige eventyrhelten (Askepott).

Fornavnet Espen, som Askeladden av og til har, især i det sørlige Norge, er lånt fra de danske eventyrenes Esben (Knæsben, Jesper) Askefis; men ofte er hans fornavn Svein, Halvor, Lars eller Hans (Tyrihans). Oftest betegnes han bare som Askeladden eller Askefisen.

Eventyrene

Askeladden og de gode hjelperne

Askeladden og de gode hjelperne er et undereventyr utformet av Peter Christen Asbjørnsen på grunnlag av oppskrifter fra Gudbrandsdalen, trykt i Juletræet for 1851 med tittelen Askeladden, som skulde bygge Skib, der gik baade Land og Vand. Det finnes omkring 30 norske oppskrifter.

Mest populært er dette eventyret i Vest- og Nord-Europa.

Askeladden som fikk prinsessa til å løgste seg

Askeladden som fikk prinsessa til å løgste seg er et novelleeventyr oppskrevet av Peter Christen Asbjørnsen i Sel, trykt i Norske Folkeeventyr i 1843.

Eventyret er kjent over hele Europa.

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet er et eventyr som er oppskrevet av Jørgen Moe i 1838 etter Lars Hansen Svendserud i Hole i Buskerud. Teksten ble første gang trykt i Norske Folkeeventyr i 1843 med tittelen «Askepot, som kapaad med Troldet».

Eventyret er av typen «gutten og det dumme trollet», som oftest er sammensatt av en rekke forskjellige episoder. Slike eventyr er mest populære i Europa, men utbredt over hele verden. Norsk folkeminnesamling har 121 varianter av dette eventyret fra alle deler av landet.

Askeladden som stjal trollets sølvender

Askeladden som stjal trollets sølvender er et undereventyr oppskrevet av Jørgen Moe på Ringerike, trykt i Norske Folkeeventyr i 1843.

Eventyret er kjent og populært over hele det eurasiske eventyrområdet øst til India.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg