vittighetsblader

Vittighetsblader var ukentlige og månedlige publikasjoner som hadde som hovedoppgave å muntre publikum. Denne spesialgrenen i norsk ukepresse utviklet seg fra omkring midten av 1800-tallet. Innholdet var i første rekke basert på politisk eller sosial satire, men de inneholdt også ofte folkelige anekdoter og rappkjeftet vitsemakeri. Teksten var som regel understøttet av gode illustrasjoner. En rekke av Norges fremste tegnere var knyttet til vittighetspressen, blant andre Andreas Bloch, Eivind Nielsen, Olaf Gulbransson, Gustav Lærum, Olaf Krohn, Yngve Anderson og Ragnvald Blix.

Krydseren og Andhrimner var de to første satiriske/humoristiske ukebladene, grunnlagt henholdsvis i 1849 og 1851. De fikk ikke lang levetid. Det var først med Vikingen i 1862 at man fikk et humoristisk ukeblad som kunne hevde seg. Dette bladet holdt det gående til 1931.

I den frodige floraen av humoristiske ukeblader kan nevnes Korsaren (1894–1904), Tyrihans (1892–1904 og 1912–1958), det sosialdemokratiske Hvepsen (1905–1928) og Veslefrikk (1908–1930). Karikaturen (1917–1927) var utstyrsmessig det mest raffinerte av disse ukebladene, med utstrakt bruk av flerfargetrykk. Det mest ambisiøse var Exlex, som ble startet i 1919 og tok sikte på det nordiske markedet. Tonen var frekk og nådeløs, men bladet fikk bare to leveår.

Utenfor Oslo var vittighetspressen representert ved blant annet Revyen (Bergen), Hallo og Ravnkloa (Trondheim) og Molboposten (Stavanger).

Vittighetspressens liv ebbet ut i løpet av 1930-årene, selv om Tyrihans holdt det gående til 1958. En rekke av navnene gikk igjen i publikasjoner som ble utgitt som julenumre, påskenumre eller sommernumre.