Skomvær fyr

Det er ikke ofte det er så rolig som dette rundt Skomvær fyr.
Skomvær fyr
Av .
Det er overraskende frodig rundt Skomvær fyr, som ligger på en forblåst øy i Røst kommune ytterst i Lofoten.
Skomvær fyr
Av .

Skomvær fyr er en fyrstasjon på nordsiden av øya Skomvær i Røst kommune, Nordland. Den ble opprettet som kystfyr i 1887, automatisert og avbemannet i 1978.

  • Tårnets høyde: 31,7 meter
  • Lyshøyde over høyvann: 47 meter
  • Lysvidde: 18,7 nautiske mil
  • Lyskarakter: Fl (2) W 30s

Fyrstasjonen er udødeliggjort i Erik Byes og Bjarne Amdahls «Skomværsvalsen», men også gjennom kunstneren Theodor Kittelsens tegninger. Kittelsen bodde på Skomvær fyr fra 1887 til 1889.

Navnet

Fyret har fått navn etter øya det ligger på, men hva det betyr er usikkert. Mest sannsynlig kommer navnet av ordet skum (fra brenningene).

Historikk

Fyrstasjonen, som ligger vel 17 kilometer sørvest for hovedøya i Røst kommune ble bygget for å veilede den økende kysttrafikken, blant annet den viktige trelasthandelen fra Arkhangelsk. Det tok tre somre å bygge det store anlegget. Det ble bemannet med en fyrvokter og to assistenter, alle med sine familier. I toppen av det høye støpejernstårnet ble det plassert et lyktehus med en førsteordens lykt. Skomvær kunne være isolert i dagevis når storm og uvær herjet i det urene farvannet mellom øyene. Fyret var allikevel sterkt etterspurt som arbeidsplass siden fyrbetjeningen den gang ble lønnet etter fyrlysets styrke og Skomvær lå høyt på denne lista.

Besøksfyr

I 1932 fikk Skomvær fyr et bifyr og et kraftig tåkesignal. Fyret ble forandret fra familiestasjon til tørnstasjon i 1957 og ble samtidig elektrifisert med strøm fra dieselaggregater. I 1959 fikk det et radiofyr, med kjenningssignalet SK og en rekkevidde på 70 nautiske mil. Radiofyret ble nedlagt i 1999, men sender fremdeles DGPS-signaler. I 1974 ble tåkesignalet fra 1932 bygget om og forsterket. Etter at fyret hadde stått tomt i mange år ble det pusset opp av Kystverket og leid ut til kunstnerkollektivet Røst AiR som tar imot både kunstnere og turister på fyret.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bjørkhaug og Poulsson (1986). Norges fyr, bind 2. Grøndahl & Søn forlag AS
  • Lauritzen, Per Roger (2019). Norske fyrstasjoner. Kystverkmusea

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg