Bjørnedyret Halobiotus crispae. Dataanimert 3D-konstruksjon laget på bakgrunn av lys- og scanning elektron mikroskopi. 

Bjørnedyret Halobiotus crispae av Nadja Møbjerg og Johan Fleischer. begrenset

. begrenset

Bjørnedyr utgjør en egen rekke i dyreriket. De er små, mikroskopiske dyr, 0,2 - 0,8 mm lange, de største opptil 2 mm lange. De har en fasong som kan minne om en bjørn.  Finnes på land i moser, lav og jord, og i sedimenter i fersk- og saltvann. De er utbredt over hele jorden, inkludert Antarktis, og er kjent for sin overlevelsesevne. 

Bjørnedyr har levd på jorden siden Karbon for mer enn 520 millioner år siden. Dette deler de med fløyelsdyr, som de også er fjernt beslektet med.

Bjørnedyr lever av å suge ut cellesafter fra alger eller planterester. Noen få arter er rovdyr eller parasitter på andre virvelløse dyr i havet.

Dyrene har spoleformet kropp med 4 par ben; hvert ben med kitiniserte klør. Ryggsiden er enten glatt eller dekket av utvekster, pigger eller plater i varierende utforming. Hos mange arter finnes rundt munnåpningen en krans av «tenner». Munnrøret kan krenges ut og ledsages av nåleformede stiletter, som punkterer næringsemnenes cellevegger. Munnrøret ender i et muskelsvelg (pharynx).

Velutviklet fordøyelsessystem med fortarm, midttarm og endetarm. I fremre del av endetarmen finnes velutviklede malpighiske rør (ekskresjonsorganer), noe som tyder på slektskap med leddyrene. I likhet med andre leddyr har de et en dobbel, ventral nervestreng med ganglier i hvert kroppssegment. Vanligvis særkjønnede, men noen få partenogenetiske arter er kjent.

Bjørnedyrene er kjent for sin store overlevelsesevne. De kan tørke fullstendig ut, og miste 95 % av kroppens vanninnhold. I denne tilstand, som kalles kryptobiose, viser de ingen tegn til livsprosesser. De kan overleve nedfrysing til –200 °C i flytende luft, og kan tåle vakuum og radioaktiv bestråling.

At de har overlevd i mose oppbevart i museer etter 120 års dvale er noe tvilsomt, men under eksperimentelle forhold fant japanske forskere at de kunne leve ti år i dehydrert tilstand. Bjørnedyr som ble samlet på nunatakker i Dronning Maud Land under en norsk ekspedisjon til Antarktis, livnet opp etter åtte år i en fryseboks.

Det er kjent ca. 1100 arter på verdensbasis. Noen arter lever i havet, hvor de sitter mellom sandkorn på forskjellig dyp. Under norske forhold er det ifølge Artsdatabanken per 2016 funnet 25 arter i ferskvann, 104 terrestriske arter i fuktig vegetasjon, og 7 marine arter, men man tror at flere ikke er oppdaget.  Til de mest ekstreme steder man kan finne bjørnedyr, hører smeltevannshull på isbreer.

  • Sømme, L. & Meier, T ., 1995. "Cold tolerance in Tardigrada from Dronning Maud Land, Antarctica". Polar Biol., 15: 221 - 224.
  • Wright, J.C., Westh, P. & Ramløv, H., 1992. Cryptobiosis in Tardigrada. Biol. Rev. 67: 1-29.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.