edderkoppdyr

Hode og bryst er vokst sammen til et hodebryststykke (forkropp) som hos middene er sammensmeltet med bakkroppen, hos de øvrige er det et tydelig skille. Bare midder og edderkopper har uleddet bakkropp. I motsetning til insektene mangler edderkoppdyrene følere og ekte kjever. De forreste munnføtter, chelicerene, danner små tenger, hos edderkoppene er disse omdannet til gripekjever med giftklo. De bakre munnføttene er enten store klør eller beinlignende føleorganer, pedipalper. De øvrige fire par lemmer er gangføtter.

Edderkoppdyrene har enkle punktøyne. De er landdyr som ånder ved trakéer eller trakélunger (edderkopper).

De fleste edderkoppdyr legger egg, men skorpionene føder unger.

Det er 13 ordener:

• skorpioner (Scorpiones),
• mikrosvepeskorpioner (Palpigradi)
• korthalesvepeskorpioner (Schizomida)
• solifuger eller valseedderkopper (Solifugae)
• svepeskorpioner (Uropygi)
• mosskorpioner (Pseudoscorpiones)
• vevkjerringer (Opiliones)
• edderkopper (Araneae)
• amblypyger eller haleløse svepeskorpioner (Amblypygi)
• ricinuler (Ricinulei)
• 3 ordener av midd (Opilioacariformes, Parasitiformes og Acariformes).

Fossile edderkoppdyr er kjent allerede fra silur, men disse levde sannsynligvis i sjøen og åndet ved gjeller. De fleste nålevende ordener fantes i tidsperioden karbon.

• leddyr
• fossile leddyr