Protostomia er en fellesbetegnelse på alle rekker av dyr hvor urmunnen under gastrulasjonen i embryonalutviklingen, blir til dyrets egentlige munn. Det er motsatt til forholdene hos Deuterostomia.
Protostomia
Protostome og deuterostome dyr skilles i hvilken åpning av munn og anus som dannes først i fosterutviklingen. Mennesker hører til deuterostome dyr, der anus dannes først.
Embryonalutvikling
Etter befruktning deler eggcellen seg gjentatte ganger, og blir til en hul kule med bare ett cellelag. Den kalles en blastula. Under gastrulasjonen dannes en innbuktning i den ene enden slik at den blir en gastrula. Hos protostome dyr blir blastoporen (den første åpningen i gastrula) til munnåpningen. Videre dannes det en åpning som blir til anus, i motsatt ende som munnen. Protostome dyr sees ofte i motsetning til deuterostome dyr (Deuterostomia), hvor anus dannes først, deretter munnen.
De indre cellene gir opphav til en entoderm, mens de ytre cellene blir til en ektoderm. De to cellelagene gir grunnlag for utvikling av forskjellige indre og ytre organer. Entodermen gir blant annet opphav til tarm og visse kjertler, mens ektodermen blir til ytre organer i hud og til nervesystem.
Hos de aller fleste dyr dannes så et tredje ordnet cellelag i fosteranlegget (kimblad). Dette tredje laget kalles mesoderm. Hos Protostomia oppstår mesoderm fra spesialiserte celler ved urmunnen. Den gir opphav til en rekke indre organer, blant annet muskulatur, bindevev, ekskresjonsorganer, kjønnsorganer og sirkulasjonssystem.
Dyrelivets utvikling
Under dyrerikets utvikling (se livets evolusjonshistorie) oppstod tidlig et viktig skille mellom dyr med radiær symmetri og dyr med tosidig (bilateral) symmetri. Til de radiære hører blant annet nesledyrene, som for eksempel omfatter maneter. De aller fleste dyr har tosidig symmetri, og de delte seg igjen i Protostomia og Deuterostomia. De aller fleste virvelløse dyr hører til Protostomia, mens Deuterostomia først og fremst omfatter pigghuder, hemikordater og ryggstrengdyr.
Grupper av protostome dyr
De prostomiate dyrene deles i tre grupper etter kroppens bygning, acoelomate, pseudocoelomate og coelomate dyr.
Acoelomate
De acoeloemate, slik som flatormer, har ingen kroppshule og mesodermen fyller kroppen mellom tarmen og kroppsveggen.
Pseudocoelomate
De pseudocoelomate dyrene har en uekte kroppshule som er en del av det opprinnelige hulrom mellom ektodermen og entodermen dannet under embryonalutviklingen. Ektodermen og muskler omgir den falske kroppshulen som er fylt med væske eller en gelélignende substans. Tarmen ligger midt i dyrets lengderetning. Pseudocoelomate dyr omfatter ni rekker av mer eller mindre beslektede grupper, for eksempel rundormer og hjuldyr. De har større bevegelighet og utviklingsmuligheter enn de acoelomate dyrene med fast kroppsbygning.
Coelomate
Coelomate dyr har en ekte kroppshule (coelom) som dannes ved at mesodermen sprekker opp. Mesodermen kan være ganske omfattende. Den ligger på innsiden av kroppsveggen, og rundt tarmen, og mellomrommet danner en ekte kroppshule. De aller fleste dyr er coelomate. Foruten virvelløse dyr som leddyr og bløtdyr, hører også ryggstrengdyr med til dem.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Hågvar, E. B. (2010). Det zoologiske mangfold. 3. utgave. 384 sider. Universitetsforlaget, Oslo.
- Pechenik, J. A. (2015). Biology of the invertebrates. Seventh edition. 606 sider. McGraw-Hill Education.
- Totland, G.K. & Steigen, A.L. (2016). Dyreriket – en zoologisk reise. 499 sider. Universitetsforlaget, Oslo.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.