stjerneormer

Stjerneorm Sipunculus norvegicus
Av /Artsdatabanken.

Stjerneormer (Sipuncula) er en rekke i dyreriket der alle artene lever i havet. De er beslektet med leddormer, men kroppen hos stjerneormene er ikke leddelt. Artene varierer i størrelse, fra 0,5 cm til 70 cm lange. Det er beskrevet omtrent 350 arter på verdensbasis, og vi kjenner 18 arter i Norge.

Faktaboks

uttale:
sipunkulˈider
også kjent som:

Sipunculida, sipunkulider, snabelormer

Bygning

Bakkroppen hos stjernormer er sylinderformet eller sekkformet. Forkroppen er en lang, tynn snabel, som kan trekkes inn i kroppen, og har en krans av tentakler i spissen rundt munnen. De har en spirasnodd tarmkanal, som munner ut langt foran på det pølseformete dyret. De har ikke sirkulasjonssystem, men tar opp oksygen gjennom huden.

Levevis

Stjerneormene lever på bunnen i sjøen, fra grunt vann og ned til store havdyp. Mange er nedgravd i sand og mudder. De lever av å svelge sedimenter, og fordøye det organiske materialet som finnes der. Larvene er ofte pelagiske, men slår seg raskt ned på bunnen.

Utbredelse

Rekken er lite undersøkt, men man regner med at finnes ca. 350 arter på verdensbasis, med 18 kjente arter i Norge.

Skallboende stjerneorm, Phascolion strombus, som blir opptil 6 cm lang er vanlig langs norskekysten. Den lever i tomme sneglehus eller sjøtenner. Den frittlevede stjerneormen Golfingia vulgaris blir opptil 10 cm lang, og lever i mudderbunn.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Kristiansen, Aa. og Køie, M. (2012). Havets dyr og planter. 351 sider. Cappelen Damm Faktum, Oslo.
  • Lokki, J. (red.) (2003). Dyr i verdens natur. Virvelløse dyr (til norsk ved Lauritz Sømme). 309 sider. Bertmark Norge.
  • Pechenik, J. A. (2015). Biology of the invertebrates. 7th Edition. 606 sider. McGraw Hill Education.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg