stjerneormer

Stjerneormer (Sipuncula) er en rekke i dyreriket. Dette er en ganske liten rekke med marine dyr, 0,5 til 70 cm lange. Regnes som beslektet med leddormer, men kroppen hos sipunkulider er ikke leddelt. Man regner med at finnes ca. 350 arter på verdensbasis, og ca. 25 arter i Norge.

Faktaboks

stjerneormer

Sipunculida, sipunkulider, snabelormer

Uttale
sipunkulˈider
Også kjent som

Sipunculida, sipunkulider, snabelormer

Bygning

Bakkroppen hos stjernormer er sylinderformet eller sekkformet. Forkroppen er en lang, tynn snabel, som kan trekkes inn i bakkroppen, og har en krans av tentakler i spissen rundt munnen. Tarmen danner en spiralsnodd slynge med endetarmsåpning på ryggsiden nær basis av forkroppen.

Stjerneormene er eiendommelige ved at de har en u-formet tarmkanal, som munner ut langt foran på det pølseformete dyret. De har ikke sirkulasjonssystem, men tar opp oksygen gjennom huden.

Levevis

Stjerneormene lever på bunnen i sjøen, helst på grunt vann, men også ned til store dyp. Mange er nedgravd i sand og mudder. De lever av å svelge sedimenter, og fordøye det organiske stoffet som finnes der. Larvene er ofte pelagiske, men slår seg raskt ned på bunnen.

Utbredelse

Rekken er lite undersøkt, men man regner med at finnes ca. 350 arter på verdensbasis, og ca. 25 arter i Norge.

Skallboende stjerneorm, Phascolion strombus, som er 6 cm lang er vanlig langs norskekysten. Den lever i tomme sneglehus eller sjøtenner. Frittlevede stjerneorm, Golfingia vulgaris, blir opptil 10 cm lang, og lever fritt i mudderbunn.

Litteratur

Kristiansen, Aa. og Køie, M. (2012). Havets dyr og planter. 351 sider. Cappelen Damm Faktum, Oslo.

Lokki, J. (red.) (2003). Dyr i verdens natur. Virvelløse dyr (til norsk ved Lauritz Sømme). 309 sider. Bertmark Norge.

Pechenik, J. A. (2015). Biology of the invertebrates. 7th Edition. 606 sider. McGraw Hill Education.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg