Korsettdyr, rekke i dyreriket. Dyrene, som blir fra 0,1 til nesten 1 millimeter lange, har fått navn etter bakkroppens tønneformete, korsettlignende kutikula. Til tross for at de er så små, har korsettdyrene velutviklete organer.

Kroppen er delt i tre regioner: hode, nakke og bakkropp. Munnen sitter i spissen av den kjegleformede hoderegionen. Rundt munnen sitter åtte stiletter, og rundte nakkern en krans av børster, som er utstyrt med saneorganer. Både munnpartiet og stilettene kan trekkes inn i hoderegionen. Munnregion og nakke kan igjen trekkes inn i bakkroppen. Korsettdyrene har kjønnet formering. Nervesystemet er relativt velutviklet, bl.a. med hjerne og mange sanseorganer.

Korsettdyrene er marine dyr som lever i fin sand og mudder på forskjellige havdyp. De ble først oppdaget i ved kysten av Frankrike. I senere år er det oppdaget flere arter på 3000 m dyp i Middelhavet. Det er meget eiendommelige at de lever i sedimenter som er uten lys og oksygen. Det er nå kjent ca. 100 arter av korsettdyr på verdensbasis., men flere av dem er ikke grundig beskrevet. Korsettdyr var per 2016 ikke registrert fra norske farvann, men Artsdatabanken regner med at det vil bli funnet flere arter.

Det hører til sjeldenhetene å oppdage en ny rekke innen dyreriket. Dyrene ble først beskrevet i 1983 av den danske zoologen Reinhardt M. Kristensen. De kan tidligere ha blitt oversett fordi de er så veldig små, og fordi de klamrer seg fast til partikler i substratet.

  • Kristensen, R. M. 2002. An introduction to the Loricifera, Cycliophora and Micrognathozoa. Integr. Comp. Biol. 42, 641-651.
  • Pechenik, J. A. 2015. Biology of the invertebrates. 6th edition. 590 sider. McGrawHill Education.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.