Korsettdyr, rekke i dyreriket. Dyrene, som blir fra 0,1 til nesten 1 mm lange, har fått navn etter bakkroppens korsettlignende kutikula. Til tross for størrelsen har korsettdyrene velutviklete organer.

Kroppen er delt i tre regioner: hode, bryst og bakkropp. Munnen sitter i spissen av den kjegleformede hoderegionen. Rundt munnen sitter åtte stiletter. Både munnpartiet og stilettene kan trekkes inn i hoderegionen. Munnregion og bryst kan igjen trekkes inn i bakkroppen. Korsettdyrene har kjønnet formering. Nervesystemet er relativt velutviklet, bl.a. med hjerne og mange sanseorganer.

Korsettdyrene er marine dyr som lever i fin sand og mudder på forskjellige havdyp. De ble først oppdaget i ved kysten av Frankrike. I senere år er det oppdaget flere arter på 3000 m dyp i Middelhavet. De er meget eiendommelige ved at de lever i sedimenter som er uten oksygen. Det er nå kjent ca. 25 arter av korsettdyr, men flere vil bli beskrevet.

Det hører til sjeldenhetene å oppdage en ny rekke innen dyreriket. Dyrene ble først beskrevet i 1983 av den danske zoologen Reinhardt M. Kristensen. De kan tidligere ha blitt oversett fordi de er så veldig små, og fordi de klamrer seg fast til partikler i substratet.

  • Kristensen, R. M. 2002. An introduction to the Loricifera, Cycliophora and Micrognathozoa. Integr. Comp. Biol. 42, 641-651.
  • Pechenik, J. A. 2010. Biology of the invertebrates. 6th edition. 590 sider. McGrawHill, New York.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.