Priapulider er en ganske liten rekke blant virvelløse dyr. De er alle marine arter, 0,5 til 20 centimeter lange. De kjennes på sin bløte kropp, uten ledd-deling, og med en forgreinet gjelle i bakenden. Gjellen fungerer som respirasjonsorgan.

Faktaboks

Uttale
priapulˈider
Også kjent som
pølseormer
Vitenskapelig navn
Priapulida

Rekken er beslektet med leddormer. De regnes også med til de såkalte pølseormer.

Hos priapulidene er det stor forskjell mellom kjønnene. Hunnene er store, mens hannene kan være ganske små eller mikroskopiske i størrelse.

Hos priapulidenes hunner er bakkroppen pølseformet (kalles penis worms på engelsk), forsynt med ringformete furer, og dekket av en kutikula. Forrest på dyret sitter en snabel med en munnåpning, som kan trekkes inn i bakkroppen. Tarmen strekker seg i hele dyrets lengde, og analåpningen ligger bakerst ved gjellene. Dyrene har en eiendommelig, pansret larveform. De gjennomgår flere hudskifter.

Priapulidene forekommer mest på grunt vann i sjøen. De graver i bunnen og lever av gjørme og små dyr i sedimentene. Det er i alt kjent 20 arter på verdensbasis, og tre eller fire arter langs norskekysten. En av dem, frynsepølseorm, Priapulus caudatus, blir 15 centimeter lang. Den er utbredt langs hele kysten nord til Finnmark.

Fossile priapulider er kjent helt fra kambrium.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Lokki, J. (red.). (2003). Dyr i verdens natur. Virvelløse dyr. 309 sider. Til norsk ved Lauritz Sømme. Bertmark Norge.
  • Pechenik, J. A. (2015). Biology of the invertebrates. Seventh edition. 606 sider. McGraw Hill, Educational Edition .

Faktaboks

priapulider
Priapulida
Artsdatabanken-ID
191
GBIF-ID
5963150

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg