Leddormer er en rekke i dyreriket. Leddormer er en meget stor og variert dyregruppe, som viser stor tilpasning til forkjellige miljøer. De lever både i havet, ferskvann og i jordbunnen, foruten som parasitter. Segmenteringen gjør dyrene lett bevegelige. De varierer i størrelse fra noen centimeter til over en meter.

Leddormenes kropp har en utvendig leddeling. Innvendig er organene også bygget opp og plassert i en indre segmentering. At kroppen langs lengdeaksen er oppdelt i nokså like kroppsledd eller segmenter kalles  metameri.

Leddormenes kropp er omgitt av en epidermis. De har også ekte kroppshule. Under embryonalutviklingen dannes en tredje type epitelceller, en mesoderm. I hvert segment danner slike epitelceller et hulrom mellom tarmen og kroppsveggen, som til alle sider er kledd med et slikt kroppshuleepitel. Kroppshulen er fyllt med væske. En fordel med kroppshulen er at tarmmuskulatur og kroppsmuskulatur kan arbeide uavhengig av hverandre. Sammentrekninger av muskler i et segment fører ikke til sammentrekninger i de andre segmentene.

Kroppshuleepitelene fra to på hverandre følgende segmenter danner en tverrgående skillevegg, et septum, mellom dem. Bortsett fra de første og siste leddene, er alle kroppens segmenter like.

Respirasjon foregår gjennom kroppsveggen, som er ganske tynn. Det er derfor viktig at leddormene lever i fuktige miljøer. Det gjelder selv hos arter som har en kutikula utenfor epidermis.

Det følgende er som et eksempel basert på bygningen hos flerbørstemark. Hos flerbørstemark er kroppens overflate dekket av et hardere, beskyttende overflatelag, en kutikula, som utskilles av hudens cellelag. Tett under hudcellelaget ligger et ytre lag av ringmuskler med tverrgående muskelfibrer, og innenfor dette et lag med lengdemuskler. Huden og de to nevnte muskellag danner til sammen hudmuskelsekken. Denne omgir den rommelige kroppshulen.

Munnen ligger i forenden av dyret og er rykket litt ned på buksiden. Bak munnen sitter ett eller flere par tentakler med sanseorganer. Midt gjennom hele flerbørstemarken løper en ugrenet tarm fra munnåpningen i forenden av dyret og til endetarmsåpningen helt bakerst på dyret. Tarmens fremste del er hos mange børsteormer et muskuløst svelg, som kan vrenges ut som en snabel. Hos rovarter er snabelen væpnet med kitintenner. Tarmen faller i flere funksjonelt forskjellige avsnitt; mange arter har segmentalt ordnede blindsekker på begge sider av tarmen.

Nervesystemet kalles ofte et taustigesystem. Det består av ganglier, som er knuter eller klumper av nerveceller, og nervetråder som forbinder dem. I hodepartiet over svelget ligger et par hjerneganglier, som er forbundet med en ring av nervetråder rundt svelget. På undersiden er de knyttet sammen med bukgangliekjeden, som danner to langsgående parallelle hovednervestrenger, hver med et ganglion i hvert segment. De to gangliene i segmentet er forbundet ved en tverrforbindelse. Derfor likheten med en stige.

Blodkarsystemet har i sin typiske utforming to langsgående hovedårer, den ene, hvor blodet løper forover på oversiden, den andre på undersiden av tarmen, og de er i hvert segment forbundet med hverandre ved tverrforbindelser på begge sider av tarmen og i kroppsveggen.

Ekskresjonsorganer, som kalles metanefridier eller segmentalorganer, er sløyfeformede kanaler i segmentene. Hos de primitive formene finnes et organ på hver side i hvert segment, unntatt de første og siste segmenter. Noen former har et mindre antall slike segmentalorganer. Det enkelte segmentalorganet begynner med en flimmertrakt som åpner seg inne i kroppshulen. Væsken fra segmentet pumpes gjennom sløyene i organet, og fører til at avfallstoffer blir skillt ut. Salter og aminosyrer kan bli reabsorbert underveis.  Kanalene fra metanefridiene går igjennom skilleveggen mot det bakenforliggende segmentet, og munner etter slyngningene ut på buksiden av segmentet med en fin åpning, en eksresjonspore,  som kan åpnes og lukkes.

Forplantningscellene dannes i kroppshuleepitelet og tømmes også ofte ut gjennom segmentalorganene. Mange arter er særkjønnet, men mange er hermafroditter. De marine artene gjennomløper som regel først et pelagisk larvestadium; larveformene ser her høyst forskjellige ut, men kan føres tilbake til en primitiv fellestype, en såkalt trochophoralarve.

Leddormenes systematikk er komplisert, og har blitt forskjellig framstilt i tidligere litteratur. Nå deles de fleste artene vanligvis i to klasser, og i nyere systematikk regnes også Echiura som en klasse av leddormer. Klasse Clitellaria er delt i to underklasser, som skiller seg fra de andre ved at artene har et belte, clitellum, som er en spesialisert del av epidermis. Clitellum utskiller en kokong under forplantningen. De forskjellige gruppene er nærmere omtalt under egne kapitler.

Klasse Polychaeta - flerbørstemark

Klasse Clitellaria

Underklasse Oligochaeta - fåbørstemark

Underklasse Hirudinea - igler

Klasse Echiura - echiurider, krokbærende pølseormer

Det er kjent ca. 17 000 arter av leddormer på verdensbasis. Fra Norge er det registrert 650 arter av flerbørstemark, 108 arter av fåbørstemark og 28 arter av igler.

www.artsdatabanken.no

Hågvar, E. B. (2010). Det zoologiske mangfold. 3. utgave. 384 sider. Universitetsforlaget, Oslo

Kristiansen, Aa. og Køie, M. (2012). Havets dyr og planter. 351 sider. Cappelen Damm Faktum, Oslo.

Lokki, J. (red.) (2003). Dyr i verdens natur. Virvelløse dyr (til norsk ved Lauritz Sømme). 309 sider. Bertmark Norge.

Moen, F.E. og Svensen, E. (2008.) Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 5. utg. 768 sider. Kom forlag.

Pechenik, J. A. (2015). Biology of the invertebrates. 7th. Edition. 606 sider. McGraw-Hill Education.

Totland, G. K. og Steigen, A. L. (2016). Dyreriket - en zoologisk reise . 499 sider. Unversitetsforlaget, Oslo.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

25. mai 2014 svarte Lauritz S. Sømme

Helt enig i at vi bør ha bilder. Det gjelder de fleste artikler innen børstemark og igler.

25. mai 2014 skrev Sverre Olav Lundal

Det er uvanleg mange vanskelege ord og uttrykk i artikkelen, så det er ikkje lett å henga med.

26. mai 2014 svarte Lauritz S. Sømme

Skal se på det. Kan du gi noen eksempler på vanskelig ord? Om mulig vil jeg legge inn lenker til faguttrykk.

27. mai 2014 svarte Sverre Olav Lundal

Her er ein del døme: segmentering (metameri), kroppshuleepitel (peritoneum), segmentalt ordnet blindsekk, bukgangliekjede, ganglion, ekskresjonsorgan, segmentalorgan, solenocytter (protonefridier).

28. mai 2014 svarte Lauritz S. Sømme

Takk for forslagene. Skal se på det. Mye er overtatt fra det opprinnelige leksikon.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.