Ribbemaneter, en rekke innen dyreriket. Ribbemaneter (Ctenophora) kalles også kammaneter, står nær nesledyrene (Cnidaria), og  ble tidligere regnet som en klasse av disse. Rekkene ribbemaneter og nesledyr betraktes som de mest primitive grupper blant ekte dyr. De er radiærsymmetriske, mens aller fleste andre dyr har bilateral symmetri.

Ribbemaneter er planktoniske, frittlevende arter, som oftest har en krukke- eller eggformet, geléaktig manetform, vanligvis svært skjør.

Vertikalt på kroppen (som jordklodens lengdesirkler) sitter det 8 rekker av flimmerplater (sammensmeltede flimmerhår) som tjener som bevegelsesorgan. Flimmerplatene fortsetter som fine flimmerbånd til et sentralt kjemisk-statisk sanseorgan som regulerer flimmerbevegelsen. Flimmerplatene slår mot motsatt pol for der munnåpningen sitter, og dermed vender munnåpningen normalt oppover når dyret svømmer. Et velutviklet system av finere kanaler går fra magen langs innersiden av ribberekkene og til de to lange, grenede tentaklene. Tentaklene kan trekkes helt inn i kroppen og er besatt med klebeceller til fangst av små dyr. De har også sanseceller. Mange ribbemaneter har evne til å produsere lys (bioluminescens). Ribbemaneter er hermafroditter.

Rekken omfatter omkring 150 arter på verdensbasis. De fleste er glassklare, pelagiske dyr. Tidligere var det kjent tre norske arter, men i senere år har det kommet flere til våre kyster. Rekken deles i to klasser, hvorav de fleste arter hører til klasse Tentaculata. Langs våre kyster er det bare agurkkammanet som hører til klasse Nuda.

Særlig om våren kan ribbemaneter opptre i enorme mengder ved Norges kyst. Vanlig er sjøstikkelsbæret, Pleurobrachia pileus, 1–2 cm langt med henimot tyve ganger så lange tentakler. Lobekammanet, Bolinopsis infundibulum, er gjennomsiktig og blir opptil 15 cm lang. Den er utbredt langs hele norskekysten. Agurkkammanet, Beroe cucumis, blir10–15 cm langt, fingerbølformet, uten tentakler.

Lobemanet, eller amerikansk lobemanet, er en ribbemanet med  navn Mnemiopsis leidyi, som stammer opprinnelig fra Nord-Amerika. Maneten, som er ca. 2,5 cm bred og ca. 10 cm lang, ble introdusert til Svartehavet men ballastvann. Der formerte de seg kraftig, slik at ansjosfiske ble ødelagt fordi kammaneten tok deres egg og larver, samt deres næringsdyr. Senere har lobemanet spredt seg til Middelhavet og er funnet i Nordsjøen. Den kan bli spist av agurkkammanet, som er større.

Moen, F.E. og Svensen, E. (2008). Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 5. utg. 768 sider. Kom forlag. 

Pechenik, J. A. (2015). Biology of the Invertebrates. Seventh edition. 606 sider. McGraw-Hill Education.

Totland, G.R. og Steigen, A.L. (2016). Dyreriket - en zoologisk reise. 499 sider. Universitetsforlaget, Oslo.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.