Hemichordater, rekke i dyreriket, som omfatter ca. 100 marine arter på verdensbasis, og  6 - 10 arter fra norske farvann. Hemichordater representerer en overgang mellom virvelløse dyr og ryggstrengdyr.

Hemichordatene er delt i to klasser, krageormer (Enteropneusta) og fjærgjellehemikordater (Pterobranchia). Kroppen deles i snabel, krage og en lang bakkropp. Gjellene ligger i fremre del av kroppen og munnen rett foran kragen.

De fleste artene er mindre enn 30 cm lange, men vanligvis bare noen få millimeter lange. Mange av dem lever i u-formete, proteinholdige rør, som de bygger av slim og sand. De fleste lever på grunt vann. Noen arter leter etter mat i bunnslammet, mens andre fanger plankton ved å strekke snabelen ut i vannet.

Hemichordatene er spesielle fordi de har likhetstrekk med både pigghuder og ryggstrengdyr, og viser et slektskap mellom disse. De ble tidligere også regnet som en underrekke av ryggstrengdyr. Hos hemichordatene danner tarmen en blindsekk, som man tidligere trodde kunne være forløperen til en ryggstreng. Det har vist seg at dette bare er en parallell utvikling. Men noen har en hul nervestreng på ryggsiden. Et likhetstrekk med ryggstrengdyr er at mange krageormer har gjellespalter i tarmen. Der strømmer vann inn fra omgivelsene.

Til tross for likheter med ryggstrengdyr, viser nyere forskning at de er mer beslektet med pigghuder. Larvene er svært lik pigghudlarver, særlig larver av sjøstjerner og sjøpølser. Flere arter har direkte utvikling uten larvestadium.

  • Hågvar, E. B. (2010) Det zoologiske mangfoldet. 3. utgave. 384 sider. Universitetsforlaget, Oslo. (2010)
  • Pechenik, J. A. (2015). Biology of the invertebrates. 7th Edition. 606 sider. McGraw-Hill Education.
  • Totland, G. K. og Steigen, A. L. (2016). Dyreriket - en zoologisk reise. 499 sider. Universitetsforlaget, Oslo.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.