Gnathostomulider, rekke i dyreriket. Gnathostomulider, eller kjevemunner, omfatter meget små, 0,5 –3 millimeter lange, tynne som tråder, ormelignende arter av virvelløse dyr. Hodet er ofte litt bredere enn kroppen.

Kjevemunnene har relativt enkle organsystem. De mangler organer for åndedrett og blodsirkulasjon. De beveger seg ved hjelp av flimmerhår på utsiden av epidermis. Det hjelper til bevegelse mellom sandkorn. Munnen er plassert litt bak hodet. Den leder inn til kjever med spisse tenner. Tarmen er en langstrakt sekk uten analåpning. Gnathostomulider er hermafroditter, det vil si at hvert individ har både hannlige og hunnlige kjønnsorganer.

Artene lever mellom sandkorn på bunnen av havet. At de først ble oppdaget i 1956 skyldes deres beskjedne størrelse og skjulte levevis. De lever fra tidevannssonen og ned til flere hundre meters dyp, og kan være meget tallrike på egnede lokaliteter. Det er kjent rundt 100 arter på verdensbasis. Forekomst i Norge er forholdsvis lite kjent.

  • Brusca, R.C. & Brusca, G.J. (2003). Invertebrates. 2nd edition. 936 sider. Sinauer, Massachusetts
  • Pechenik, J. A. (2015). Biology of the invertebrates. Seventh Edition. 606 sider. McGraw Hill Education.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.