Kjevemunner er en rekke i dyreriket. Gnathostomulider, eller kjevemunner, omfatter meget små, 0,5–3 millimeter lange, tynne som tråder, ormelignende arter av virvelløse dyr. Hodet er ofte litt bredere enn kroppen.
Faktaboks
- Også kjent som
- kjevemunner
- Vitenskapelig navn
- Gnathostomulida
Kjevemunnene har relativt enkle organsystem. De mangler organer for åndedrett og blodsirkulasjon. De beveger seg ved hjelp av flimmerhår på utsiden av epidermis. Det hjelper til bevegelse mellom sandkorn. Munnen er plassert litt bak hodet. Den leder inn til kjever med spisse tenner. Tarmen er en langstrakt sekk uten analåpning. Gnathostomulider er hermafroditter, det vil si at hvert individ har både hannlige og hunnlige kjønnsorganer.
Artene lever mellom sandkorn på bunnen av havet. At de først ble oppdaget i 1956 skyldes deres beskjedne størrelse og skjulte levevis. De lever fra tidevannssonen og ned til flere hundre meters dyp, og kan være meget tallrike på egnede lokaliteter. Det er kjent rundt 100 arter på verdensbasis. Forekomst i Norge er forholdsvis lite kjent.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.