Chorda dorsalis, korda, notochord, ryggstreng, et stavformet, aksialt støtteorgan, fast, men elastisk. Karakteristisk for de såkalte ryggstrengdyr  (Chordata). Ryggstrengen utgjør et første anlegg til akseskjelett og finnes som oftest bare på dyrenes tidlige utviklingsstadier (bare sjelden hos fullt utvokste dyr, som hos lansettfisker). Den strekker seg i hele dyrets lengderetning mellom tarmen og det rørformede anlegget til sentralnervesystem. Hos kappedyr opptrer den bare i haleavsnittet, hos lansettfisker gjennom hele kroppen.

Kordaen viser ulik oppbygning hos ulike ryggstrengdyr. Hos larver av kappedyr, og hos voksne halesekkdyr, utgjør kordaen et langstrakt rør lukket i begge ender. Cellene i den tynne rørveggen, som er omsluttet av et spinkelt bindevevssjikt, utskiller trolig en gelatinøs substans i kordarommet, hvorved kordaen oppnår en viss mekanisk stivhet (væskekorda). Lansettfisker har en smekrere korda bestående av innerverte, skiveformede muskelceller innenfor en tykk bindevevsskjede. Sammentrekning av muskelskivene vil her trolig heve væsketrykket i kordaen, hvilket vil resultere i økt stivhet.

Rundmunner og høyere virveldyr har en nærmest massiv korda av tettpakkede epitellignende cellevev, hvorav de dypest liggende inneholder væskefylte rom. Den er alltid omgitt av en fast bindevevsskjede. Hos virveldyrene danner kordaen grunnlag for utvikling av ryggradens virvler ved påleiring av brusk eller ben, samtidig som den tilbakedannes. Fuglenes korda forsvinner helt. Hos pattedyr, f.eks. mennesket, finnes til slutt bare rester av korda i form av en slimaktig kjerne, nucleus pulposus, sentralt i mellomvirvelskivenes trådbrusk. Den bløte kjernen utgjør en væskepute under høyt trykk. Som følge av menneskets oppreiste gang presses væskeputene sammen, hvilket gjør at vår kroppshøyde avtar noe mot kvelden. Ved høy alder avtar kroppshøyden på grunn av nedsatt væskeinnhold i kjernene. Den smertefulle lidelse nucleus-prolaps skyldes en utpressing av mellomvirvelskivens bløte kjerne slik at den trykker på nærliggende nerver fra ryggmargen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.