hårormer

Hårormer, hårormer, også kjent som taglormer, er en rekke i dyreriket. Omfatter noen trådformede dyr, ofte ca. 1 millimeter tykke og kanskje 30–40 cm eller enda lengre. De fleste lever i ferskvann, og en art kan dukke opp i brønner.

Hårormer er således ekstremt lange i forhold til tykkelsen. De ligner på rundormer (Nematoda), derav navnet Nematomorpha, men skiller seg fra dem blant annet fordi de mangler ekskresjonsorganer. Kroppen er sirkelrund i tverrsnitt.  De trådformete dyrene ligger ofte sammenrullet i uregelmessig fasong. Hos voksne er tarmkanalen tilbakedannet, og de tar ikke til seg næring. Videre mangler blodkarsystem. Befruktning er innvendig, og hunnene legger egg på vannplanter. I ferskvann lever larvene som snyltere i vanninsekter, som for eksempel vannkalver. De voksne slipper ut i vannet når de er ferdig utviklet. Hårormer kan også infisere gresshopper og biller under fuktige forhold på land.

Hårormer har stor utbredelse i tempererte og tropiske områder. Det er kjent ca. 320 arter av hårormer i ferskvann på verdensbasis. Bare fem arter lever i havet. Taglormen, Gordius aquaticus, er vanlig i brønner og dammer hos oss. Den er et sort og ser skremmende ut, men er helt uskadelig. Hårormer ble ofte funnet hestenes drikkekar, og man trodde at de oppstod fra hestetagl, derav navnet taglormer.

• Lokki, J. (redaktør). (2003). Dyr i verdens natur. Virvelløse dyr. 309 sider. Bertmark Norge.
• Pechenik, J. A. 2015. Biology of the invertebrates. Seventh edition. 606 sider. McGraw Hill Education