Entoprokter er en rekke i dyreriket. Omfatter små, begerformete arter, 1 - 7 mm brede, som er festet til underlaget med en stilk. De kan minne om polyppene til nesledyr i utseende. De kalles også begerormer på norsk.

Entoproktene har mange likheter med lofoforatene, men regnes egentlig ikke til disse. Likheten skyldes blant annet at kroppen bærer en krans av tentakler med flimmerhår. Den sørger for en strøm av vann med næringspartikler inn mot munnen. Tarmen er U-formet og analåpningen ligger innfor tentakkelkransen. Tarmen fyller det meste av kroppen, og de mangler respirasjonsorganer og blodkarsystem. Nervesystemet er lite utviklet. Alle entoprokter er antagelig tvekjønnet. Mange arter danner store kolonier gjennom ukjønnet formering. Dyrene henger sammen  med en felles stamme.  

Det finnes omkring 150 arter av entoprokter på verdensbasis, og 25 arter i norske farvann. Med unntak av en slekt i ferskvann, er alle artene marine. De fester seg på bunnen til stein, muslinger og tang. Mange arter lever i tidevannssonen, mens andre finnes til 500 meters dyp. 

Entoproktenes systematiske stilling er usikker og omdiskutert. De har likheter med mosdyr, men er neppe nærmere beslektet. De danner sin egen rekke blant de såkalte pseudocoelomate dyr.

  • Brusca, R.C. & Brusca, G.J. (2003). Invertebrates. 2nd edition. 936 sider. Sinauer, Massachusetts.
  • Pechenik,  J. A. (2015). Biology of the invertebrates. Seventh Edition. 606 sider. McGrawHill Education.
  • Lokki, J. (redaktør). (2003). Dyr i verdens natur. Virvelløse dyr. 309 sider. (Til norsk ved Lauritz Sømme). Bertmark Norge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.