hjuldyr

Hjuldyr. Skjematisk tegning.

Av /Store norske leksikon ※.

Hjuldyr, rekke av virvelløse dyr som på latin heter Rotifera. De fleste artene er 0,1–1 millimeter lange. Hjuldyrene er blant de aller minste flercellete dyr, og kan forveksles med store protozoer.

Faktaboks

også kjent som:

Rotifera

Bygning

Til tross for sin lille størrelse har hjuldyrene velutviklet organer. Navnet kommer av at de forrest på kroppen omkring munnen har en krans av flimmerhår som med sin virvlende bevegelse gir inntrykk av ett eller to hjul. Denne kransen er et svømmeapparat som samtidig virvler næringspartikler til munnen. Kroppen er begerformet, halen leddet og med en sugeskive eller tang bakerst som dyret kan feste seg med. De fleste er frittlevende, men noen arter er fastsittende. Svelget har kraftige muskler og et tyggeapparat av kitinlister og tenner (mastax). Endetarmen, sammen med utførselsgangene fra kjønns- og ekskresjonsorganer, munner ut ved haleroten. Kroppens kutikula er hos enkelte arter fortykket til et skall.

Hjuldyrene er særkjønnet. Hannene er som oftest mye mindre enn hunnene, og har sterkt reduserte organer. Hannene opptrer om høsten og lever ganske kort. Hele sommeren finnes det bare hunner med egg som utvikles partenogenetisk. Eggene overvintrer og utvikles om våren til nye, partenogenetiske hunner.

Utbredelse

Det er beskrevet ca. 1850 arter av hjuldyr på verdensbasis, og det finnes antagelig 400 arter i Norge. De lever hovedsakelig i ferskvann, og er blant de hyppigst forekommende dyrearter. En liter vann fra en dam eller innsjø kan inneholde flere hundre hjuldyr. Noen arter lever også i brakkvannsområder i sjøen, og andre i jord og mose. Hjuldyr finnes også i ekstreme polare områder, blant annet på innlandsisen på Grønland.

Uttørring

I likhet med bjørnedyr kan hjuldyrene tørke helt ut. I uttørret tilstand kan de leve i flere år, for så å våkne opp når det kommer vann. Hos hjuldyr ble kryptobiose første gang beskrevet av Anton van Leeuwenhoek omkring 1700. Det var han som hadde oppfunnet mikroskopet, og så at hjuldyr fra takrenner kunne tørke helt ut, men live opp igjen når han tilsatte vann. I 1780 påviste Lazzaro Spallanzani kryptobiose hos hjuldyr, rundormer og bjørnedyr. Med datidens sterke religiøse tro trodde man at dyrene fikk en gjenfødelse.

Litteratur

  • Pechenik, J. A. (2015). Biology of the invertebrates. Seventh edition. McGrawHill, Education.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg