Krassere, rekke i dyreriket. De er tykke, langstrakte ormer, fra 1 cm til 1 meter lange, og alle lever som snyltere i virveldyr, særlig hos fisker, fugler og pattedyr.

Kroppens overflate er glatt eller har svake tverrfurer. Forenden er forlenget og danner en snabel med spisse mothaker. Den kan trekkes inn i kroppen. Krassere borer seg dypt inn i vertens tarmvegg. De mangler tarmkanal, og næringen blir tatt opp fra verten gjennom huden over hele legemets overflate. Krassere er særkjønnet, hunnen er vanligvis betydelig større enn hannen.

Voksne, kjønnsmodne krassere lever i tarmkanalen hos virveldyr. Eggene føres ut sammen med vertens ekskrementer, og må, for å utvikle seg videre, bli spist av en mellomvert, som oftest et krepsdyr eller en insektlarve. I mellomvertens tarm utvikler det seg larver som borer seg ut i kroppshulen og antar den voksnes form, men blir kjønnsmodne først når de kommer over i den endelige verten, ved at mellomverten blir spist. Livssyklusen er komplisert og bare kjent fra noen få arter. Noen arter kan ha flere mellomverter.

Det er kjent nesten 1200 arter av krassere på verdensbasis. Krassere finnes særlig ofte hos fugler og fisker. Kjempekrasser, Echinorhynchus hirudinaceus, forekommer gris, men er sjelden i våre dager. Hunnen kan oppnå en lengde på 50 cm. Billelarver er mellomvert. Torskekrasser, Echinorhynchus gadi, opptrer i bakre avsnitt av tarmen hos torsk. Ifølge Artsdatabanken er det registrert 11 arter av krassere i Norge, hvorav de fleste i sjøen eller ferskvann. 

  • Lokki, J. (red.). 2003. Dyr i verdens natur. Virvelløse dyr. 309 sider. Bertmark Norge.
  • Pechenik, J. A. 2015. Biology of the invertebrates. Seventh edition. 606 sider. McGraw Hill, International Edition.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.