Slimormer er en egen rekke i dyreriket. Dette er en eiendommelig dyregruppe av langstrakte, uleddete ormer. De flest er rovdyr som lever av krepsdyr og leddormer. Det er kjent 1300 arter av slimormer på verdensbasis.

Slimormene er sterkt bevegelige og tøyelige. Mange har sterke farger, og ofte lyse striper. Lengden varierer fra noen millimeter til titalls meter. De fleste er langt under en meter lange, men det hevdes at kjempeslimormen (Lineus longissimus) kan måle 30 – 50 m.

Slimormer er forholdsvis lite undersøkt under norske forhold, men kjempeslimormen er påvist i Sognefjorden.

Slimormene ligner flimmerormer, men skiller seg fra dem ved ta de har gjennomgående tarm, og en snabel som trekkes inn i dyret. Hos noen er snabelen utstyrt med en stilett knyttet til en giftkjertel. Snabelen skytes ut av munnen. Slimormer har forholdsvis kompliserte sanseorganer. Kroppen er dekket av slim fra kjertler i huden, og ormene glir fremover i slimet ved hjelp av flimmerhår.

Levevis

De fleste artene lever på grunt vann på havbunnen, og skjuler seg blant stein og alger. Noen er pelagiske eller har pelagiske larver. Noen finnes i ferskvann og i varmere strøk lever også noen arter på land. Muslingslimorm (Malacobdella grossa) lever i kappehulen til kuskjell og eter av muslingens næring uten å skade verten. De fleste slimormer er rovdyr som lever av krepsdyr og leddormer.

Slimormene deles i to klasser. Hos arter i klasse Enopla er snabelen utstyrt med en stilett, som trenger inn i byttet. Hos klasse Anopla mangler stilett, men snabelen slynges rundt byttet. Hos disse ligger munnen litt tilbaketrukket i forhold til hjernen.

Litteratur

  • Køie, M. og Kristiansen, A. (2000). Havets dyr og planter. 351 sider. NKS-Forlaget, Oslo
  • Pechenik, J.A. (2015). Biology of the invertebrates. 7th Edition. 606 sider. McGrawHill, Education
  • Totland, G. K. og Steigen, A. L. (2016). Dyreriket – en zoologisk reise. Universitetsforlaget, Oslo

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.