Troféjakt er jakt der målet ikke er å skaffe kjøtt, men å felle et attraktivt bytte og gjerne ta vare på hele eller deler av det som en suvenir.

Historie og omfang

Theodore Roosevelt ved død elefant, Afrika, 1910
Troféjakt ble videreutviklet som turismekonsept på 1900-tallet, etter å ha oppstått i kolonitiden. Theodore Roosevelt jaktet og drepte denne elefanten i Afrika i 1910.

Jakt som sport har lange tradisjoner og organiserte jaktlag for reisende ble etablert i Afrika under kolonitiden på 1650-tallet. Troféjakt ble så videreutviklet som et turismekonsept i løpet av 1900-tallet. Det pågår i dag troféjakt i land over hele verden. Samlet sett utgjør dette omsetning for milliarder av kroner årlig.

Sør-Afrika er det landet som har bygget den største industrien rundt troféjakt. Det største antallet troféjegere kommer fra USA som årlig importerer ti ganger så mange troféer som neste land på listen, Kina. I 2017 ble det importert mer enn 650 000 troféer til USA.

Nederland har siden 2016 forbud all import av jakttroféer.

Trofévilt

Typiske troféer er hele utstoppede dyr, utstoppede hoder, skinn, horn, gevir, skaller, tenner og klør. Det er mange forskjellige dyrearter som jaktes som troféer, men det er gjerne arter med attributter som store horn eller dekorativ pels. Det aller største antallet trofévilt utgjøres imidlertid av ender og gjess. Jegeren betaler for å felle spesielt utpekte dyr og prisen varierer etter hvor attraktivt byttet er.

De fem store

De mest attraktive troféviltartene omtales ofte som de fem store. Dette er afrikanske løver, elefanter, leopard, neshorn og bøffel. Prisen for å felle en bøffel kan være rundt 110 000 NOK. Elefanten er dyrest og en fellingstillatelse kan koste opp mot 400 000 NOK. De fem store er ansett som utfordrende byttedyr.

Andre populære troféviltarter

I nordlige deler av verden jaktes blant annet hjortedyr, kattedyr, ulv og bjørner. I Afrika jaktes et stort antall antiloper som kudu og impala, vortesvin, sebra og rovdyr i tillegg til de fem store. I Asia er blant annet skruegeit og argalisau populære arter å jakte.

Isbjørnen var tidligere et populært bytte, men den jaktes nå bare i Canada som har eksportert 565 isbjørntroféer siden 2010. Av andre marine arter er både pattedyr som hvalross og spektakulære fisk som seilfisker attraktive blant troféjegere.

Troféjakt i Norge

I Norge deler Norges Jeger- og Fiskerforbund årlig ut diplomer og medaljer for jakttrófeer. Troféene som bedømmes er: gevirer av villrein, hjort, elg og rådyr, kranier av bjørn, ulv, gaupe, jerv, rev, bever, grevling og mårhund samt hjørnetenner fra villsvin.

Usikker effekt for bevaring av arter

Et argument som brukes til støtte for troféjakt er at inntektene kan komme lokalsamfunn til gode og dermed bidra til bedre naturforvaltning. Studier av effekten på bestander av ulike arter har imidlertid gitt motstridende resultater. Det ofte eldre hanner som blir felt og det er vanskelig å beregne hvilke langsiktige virkninger dette har for gruppene. Det kan også være vanskelig å avgjøre om nedgang i en bestand skyldes jakt eller andre faktorer, som reduksjon av leveområder. Hvorvidt troféjakt har en positiv økonomisk effekt for fattige land er også debattert.

Jakt i innhegninger

I noen land, spesielt i Sør-Afrika, kan turister betale for å skyte dyr som holdes inngjerdet, såkalt «canned hunting». Dyrene er i disse tilfellene avlet frem for å bli jaktbytter. Dette gjelder blant annet løver som det finnes minst 8000 av i farmer. I perioden 2017 til 2019 har omtrent 700 troféer fra oppdrettsløver blitt eksportert fra Sør-Afrika. Åtte av disse ble importert til Norge. Jaktformen er omdiskutert, også innad i Sør-Afrika, og flere land har innført forbud mot innførsel av troféene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg