Artikkelstart
Hos antikkens grekere, for eksempel hos Homer, ble det opprinnelig brukt om det som et levende menneske har til forskjell fra et dødt, altså livspusten.
I dualistiske menneskeoppfatninger som orfisisme, platonisme og gnostisisme tenkes sjel og legeme som to selvstendig eksisterende og motstridende enheter. Sjelen blir her oppfattet som den udødelige, ikke-stofflige bæreren av det spesifikt menneskelige, som kan og bør renses fra kroppens påvirkninger gjennom forskjellige øvelser: askese, kontemplasjon, innvielsesriter og så videre.
Fra det hellenistiske miljøet overtok kristendommen i stor utstrekning denne dualismen, som er ukjent i jødisk tenkning. Den platonske sjelsoppfatningen representeres i kristen idéhistorie av blant andre Augustin av Hippo (354–430), Bonaventura Cavalieri (1598–1647) og René Descartes (1596–1650).
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.